Årsaken skulle være at det i perioder er for liten vannmengde i Spjelkavikelva for noen dyrearter. Og kanalen, den kan ifølge den samme artikkelen i stedet «ryddes og beplantes». Det kom som et sjokk på meg, og sikkert også på mange andre, og jeg har fremdeles vanskelig for å tro at det er alvorlig ment.

Kanalen sto ferdig i 1924, den er altså snart hundre år gammel. De var opprinnelig bygd for å skaffe vannføring med fall til det tidlige kraftverket som ligger nesten nede ved Sandingane. Det tok hele sju år å bygge kanalen, og det var svenske rallarer som sto for arbeidet. Det er et vakkert byggverk med nøyaktig oppstabla steiner som danner hellende kanter langs vannspeilet. Deler av kanalen ble lagt i rør da det nye veisystemet fra Blindheim og over Moa ble bygd, men fremdeles er det meste av den intakt.

Kanalen er et viktig kulturminne og et vakkert landskapselement gjennom det meste av det gamle sentrumet i Spjelkavika. Den henger naturlig sammen med Lillevatnet der den får vannet sitt ifra. Langs det meste av hoveddelen av kanalen går det gangveger. Kommunens folk rydder vegetasjonen langs gjerda med få års mellomrom slik at den ikke skal bli inngrodd, Seinest skjedde dette i vår. Det går også flere bruer over kanalen der en kan få godt utsyn over vannspeilet. At dette skal forsvinne og erstattes med en lang gjørmete grøft, kan ikke ble aktuelt. Heldigvis har da også kulturavdelinga hos fylkeskommunene markert klart at kanalen er et kulturminne som må tas vare på. Området bla da også regulert til bevaring i 1995.

Det har gjennom åra blitt kasta en del søppel i kanalen, og den sikkert trenge en skikkelig opprydning iblant. Men for oss som bor her, er kanalen i det daglige gjennom hele året et estetisk innslag i bydelsbildet, og den gir området en identitet med røtter tilbake til tidligere tiders innsats fra dyktige arbeidsfolk og driftige bedriftseiere. Problemet med vannmengden i elva kan sikkert løses på flere måter, men å tømme kanalen for vann må bli avvist som ei totalt uaktuell løsning.