Hva skjedde med den magiske verdenen vi levde i som barn? Hvor besteforeldre levde for alltid, krig var et diffust begrep og ens største bekymring var at bror fikk en større is enn du selv. Vi blir eldre og ser at verden er stor, sinnssyk og skremmende. Jeg har fått nok av den dystopiske utviklingen. Men hva hjelper vel det?
Vi lever i en verden som dyrker det overfladiske. Hvor en kvinnes ytring er verdiløs hvis ikke ansiktet bak er pent. Hvor 14 år gamle gutter skriver «top G» og «big W» i kommentarfelt til menn som mener en kvinnes verdi er omvendt proporsjonal med midjemålet.
Vi lever i en verden hvor urgamle skrifter tolkes bokstavelig. Hvor skeive blir drept, bomber faller og kvinner pakkes inn i mørke kapper og holdes i skjul.
Vi lever i en verden hvor klimaendringer skjer raskere enn noensinne. Hvor avlinger svikter, tørke og oversvømmelser kommer fortløpende, og andelen klimaflyktninger vokser eksponentielt.
Vi lever i en verden hvor sosiale medier har gjort oss til apatiske ønskemaskiner. Hvor prestasjonskulturen får oss til å strebe etter det overfladiske for å tilfredsstille alle andre enn oss selv. Hvor fikserte influensere blir de nye «forbildene» og tjener seg søkkrike på ungdommers naivitet og usikkerhet.
Vi lever i en verden hvor strukturelle krefter gjør oss til usynlig individer, og demokratiske styresett og verdier står for fall. Hvor kortvarig profitt veier mer enn langsiktighet og staten lover og lover, men aldri handler. Hvor lovens lange arm arresterer demonstranter når resten av nasjonen sover.
Vi lever i en verden hvor maktsyke menn tar seg til rette fordi de kan. Hvor den demokratiske supermakten valgte en hyklersk narsissist til leder. Hvor despoten i det største landet i verden invaderte en nabo, og propaganda truer nå den frie tanken.
Vi lever i en verden hvor aldringens pris er å innse at klisjémoralen fra eventyr, «Det gode skal vinne over det onde» ikke er ufravikelig sann. Hvor vår barndoms drømme-utopi overskygges av en stadig mer fremskreden dystopi. Jeg har fått nok av Taliban, Trump, Putin og klimaendringer. Men løsningen er ikke å skyve det unna, bare fordi det ikke primært gjelder oss selv.
Mulige EU-sanksjoner og FN-krisemøte i kjølvannet av Putins atomvåpenutspill
Når verden polariseres og vi rammes av det komplekse og uforutsigbare livet, må vi minne oss på: Det er ikke vi mot dem. Det er oss mot all urett, undertrykkelse og fordommer. «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv». Dette sa Arnulf Øverland da nazismen herjet i Europa. Disse snart 90 år gamle ordene er like aktuelle i dag, som de var da.
Vi har alle fått nok. La oss bruke denne drivkraften til å ta klokere valg enn de forrige generasjonene. La oss stå sammen og ta hverandres kamper. Kamper som verken generasjon x eller y tok.
Vi har alle fått nok. La oss gjøre noe med det.