Leserinnlegg om Nye Ålesund:

«Byråkratiets «supperåd» er allerede på plass»

Bydelsnavn: Kolvikbakken med huset som hadde bakerbutikk i underetasjen. Nå kan denne lille høyden gi navn til et kommunedelsutvalg for en del av kommunen som huser hele 13.000 innbyggere. Et feilslått navnevalg, mener forfatteren av innlegget.  

Ytring

Det begynte med at kommunene som skulle slutte seg sammen med Ålesund by skulle avholde et valg for innbyggerne om deres kommune ville bli en del av Nye Ålesund kommune.

Alle unntatt Ålesund hadde valg, der valgte en den «ny-kommunistiske» (annektering) modellen ved å spørre bare 1.000 utvalgte i en by på 47.000 innbyggere. Den topptunge administrasjonen i kommunen av profesjonell tåkepratere redet sin grunn for mer makt og underkastelse av byens borgere ved hjelp av historieløse politikere. Byen har nå et parallellbyråkrati.

Nyekommunen har hatt folkemøte i Haram, Skodje, Sandøy, Ørskog og Ålesund:

Vil ikkje ha «supperåd»


Det neste var at de fleste av byens innbyggere som har forholdt seg til bokmål, ble overkjørt av disse «nemndene». Nynorsk skal være administrasjonsspråk. Ålesund kommune som inntil denne dag har vært språknøytral.

Byvåpenet står nå for fall. Ålesunds fine byvåpen fra midten av 1800-tallet skal krydres med «melkespann firkløver og kulokk». Byens identitet skal trakkes ned, oppmagasinerte komplekser skal brukes mot ålesunderne. «No har vi demmagutane i et hjørne», er det nye slagordet.

En kommune av en slik størrelse må jo ha en del kommunedelsutvalg, ikke mindre enn 11. I kjent stil er dette et alibi for demokrati, ytringsfrihet og en form for medbestemmelse.

Har vi hørt det før, og hva vil dette koste? Utrolig nok har vi til opplysning bydeler som heter Aspøya og Nørvøya, bydeler der til sammen ca. 13.000 gode ålesundere har sitt bosted. Vi som bor på disse to øyene fra Steinvågsundbroa til Borgundbroa har også vår identitet.

Vi har stedets urbane sjel og identitet. Merk dere det, dere som kom inn i bystyresalen i den trojanske hest. Så er det av alle ting at disse ærverdige deler av Ålesund skal få et kommunedelsutvalg som skal hete Kolvikbakken, jeg gjentar Kolvikbakken(!), en høyde på en halvmeter utenfor en tidligere bakerbutikk, hvor vi kjøpte Timpe i elleveren fra den tida vi «studerte» på Kolvikbakken realskole! At det går an at dette arbeidet utføres av så historieløse personer, utstyrt med frekkhetens nådegave, overrasker mange som bor her.

Selvfølgelig skal dette «kommunedelsutvalget» hete Aspøy og Nørvøy bysentrum! (fra bro til bro) Noe annet er bare tull.

Det er et tankekors, at en statsråd setter i gang et reformarbeid mot Kommune-Norge, som om det eneste rette er at kommunene ikke har hatt utvikling, skapt noe og ikke minst skjøttet sitt bo og levd lykkelig uten å tenke på antall og kvadratmeter.

Kronikk:

«Vi må fokusere meir på innbyggarane sine behov»

Nye Ålesund ser at samfunnsendringane stiller nye krav til oss som kommune. I arbeidet med å bygge ein ny organisasjon, har vi ei unik mogelegheit til å møte desse.


Denne reformen er ikke bra for et harmonisk samfunn. Det er ikke sagt ett ord om hvor mye penger den nye storkommunen får fra staten. Men en ting er sikkert, byråkratiet vil ese utover og kreve sitt både i økonomi og maktstruktur. Det blir for stort. Styringsformen burde vært parlamentarisme når en først skulle ha en reform. Den er mer politisk gjennomsiktig mot byråkratiet.

Merk deg det du gamle mor der ute på Ona når du får eiendomsskatten på din dør. Lyspunktet er at vi fortsatt har ei fri presse i denne byen.

Einar Welle
Bjergveien/Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.