Tror virkelig noen at det å degradere de gamle bydelsnavnene Aspøy og Nørvøy vil skape entusiasme i disse bydelene, som ligger på hver sin side av opphavet til selve bynavnet, nemlig Ålesundet? Det skulle vært interessant å vite hvem som kunne finne på noe så historieløst.

Videre er det bestemt at kommunene ikke lenger skal være språklig nøytral. Slik nøytralitet betyr at de ansatte kan bruke den målformen de er fortrolig med i saksbehandlingen, men også at de skal gi tilsvar på målformen til den som kontakter kommunen. Nå skal det være nynorsktvang. Dette er etter mitt skjønn et maktovergrep mot dem som er tilsatt på «gamle vilkår», og språklig nidkjærhet synes å ha dyttet sunn fornuft til side.

Byvåpenet

Så kommer kanskje det mest halsløse av alle utspill, nemlig endring av byvåpenet. Noen vedtak er av slik karakter at de kan gjøres om ved nærmere ettertanke. Det gjelder f.eks. bydelsnavn og språkform. Endring av byvåpenet kan vanskelig gjøres om dersom det først er vedtatt. Inne i den sentrale forvaltningen et eller annet sted er det noen som lever av å passe på heraldikken (læren om utforming av våpenskjold), og disse insisterer på å legge premissene. Og sine heraldiske forpliktelse tar de med det aller største alvor. Her kan ikke noen komme «å leike butikk».

Hva er så vår situasjon? Hver for seg er kommunevåpenet til Haram, Ørskog, Skodje og Sandøy noenlunde beskrivende med sin stilisering av hav, skog, bro og fyrlykt. Over tid vil slike våpen ofte bidra til å skape en felles identitet. Det er positivt og en ressurs for kommunen. Om det har skjedd i disse kommunene, hvor kommunevåpenet er av relativt ny dato, vet jeg ikke. I så fall er det selvsagt leit å gi fra seg denne identitetsmarkøren.

Det som kjennetegner disse kommunevåpnene er altså at de er typisk nettopp for sin kommune. Det eneste våpenet som har en fellesnevner er Ålesunds byvåpen. Som Monica Molvær sier i Sunnmørsposten den 14.9.:

«I hav, fiske og båt kan alle de fem kommunene finne noe å identifisere seg med».

Jeg vil tilføye at det er ikke hvilken som helst båt, men en Sunnmørsåtring. Åtringene var nærmest Sunnmøres varemerke. Kan noe bli mer symboltungt enn at de fem kommunene er i samme båt?

Lang tradisjon

Dersom vi beholder Ålesunds byvåpen, står vi kanskje igjen med noen skuffede innbyggere fra de andre kommunene. Jeg sier kanskje, fordi jeg er overbevist om at svært mange fra disse kommunene synes dette byvåpenet er dekkende, er fint, omfavner alle og har lange tradisjoner tilbake til 1898.

Dersom vi også skifter ut dette byvåpenet, står vi kanskje igjen med bare misfornøyde innbyggere. Muligens unntatt de som føler seg tvangssammenslått, er irritert over hele prosessen og ønsker både gamle og nye Ålesund dit pepperen gror, og de som har styrt prosessen. Et nytt byvåpen vil bli alt annet enn samlende.

Leder for komiteen for nytt byvåpen er senterpartiordføreren i Haram kommune. Han var en av de kraftigste motstanderne mot sammenslåing med Ålesund, og det hadde han selvsagt lov til å være. Ifølge Sunnmørsposten den 14.9., håper han på «mange spreke ideer», og han mener det er «symbolsk rett med et nytt våpen».

Det har han selvsagt lov til å mene, men her har vi altså å gjøre med en komitéleder som allerede har bestemt seg for å fjerne Ålesunds byvåpen, som en prinsippsak. Er det noen som tror på en nøytral prosess der det gamle byvåpenet blir behandlet som et fullverdig alternativ?

I artikkelen den 14.9. heter det bl.a.om eventuelt nytt våpen: Dette skal likevel ikke være til hinder for at Ålesund som by fortsatt skal kunne bruke sitt våpenmerke. Men på hvilken måte er ikke bestemt ennå.

Ingen byport

Videre er det trolig direkte feil når et illustrasjonsbilde viser et tomt byvåpen ferdig for nye forslag, samtidig som krona/byport på toppen beholdes. Et nytt byvåpen vil trolig ikke få godkjent en byport. Byporten er noe av det som kjennetegner byvåpenet til alle eldre byer i landet.

Kan vi tenke oss at når denne prosessen er over, vil det komme noe annet enn et endringsvedtak? Det vil jo være pinlig å ha benyttet byråer (som skal betales) og politikeres arbeidstid (møtegodtgjørelse/kostgodtgjørelse/reisepenger) og administrative ressurser og så beholde det byvåpenet vi har?

Kanskje bør nå noen «voksne politikere» fra de fem kommunene snakke sammen og ev. få drøftinger i sine respektive formannskap og kommunestyrer før det, og i verste fall av prestisjehensyn, blir umulig å stoppe prosessen.

Jeg har stor tiltro til den samlede fornuft som finnes i formannskap og kommunestyre. Noen med diplomatiske evner bør få stoppet denne prosessen og fastslå at Ålesunds gamle byvåpen er dekkende for alle de fem kommunene. Jeg ser ikke bort fra at dersom det gamle byvåpenet degraderes, vil dette få konsekvenser ved kommende kommunevalg.

Olav-Inge Pedersen Ålesund

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.