Med en julehandel ut av proporsjoner, offentlige transportmidler hvor vi glemmer å reise oss for hverandre og mediene fulle av navlebeskuelser, ønsket jeg å skrive om nestekjærlighet på avveie.

Men så skjedde det noe uventet. Midt i hverdagsstresset og hundretusener av prosjekter måtte jeg bråbremse og sette meg på en stol inne på sjukehusets intensivavdeling da noen jeg kjenner ble sjuk.

Timene og dagene har gått og situasjonen har stabilisert seg nok til at jeg kan løfte blikket og titte forsiktig ut av boblen. Og det var i et sånt øyeblikk at underet skjedde!

Over sjukehuset fikk jeg øye på julestjernen på nattehimmelen. Julestjernen som glitret stolt og satte flomlyset på noen som er i bevegelse rundt meg.

For selv om jeg sitter i ro og holder i en hånd, er det noen andre som konstant pulserer rundt meg. Det er føtter i tresko, joggesko og sandaler som trakker fram og tilbake rundt sengen vår. Det er hender som tar blodprøver, røntgen og setter av og på pustemaskiner. Det er armer som løfter kropper og bærer senger, utstyr og medisiner fram og tilbake. Det er hvitkledde mennesker med bankende hjerter for faget sitt som våker over oss når vi trenger det som mest.

Kanskje er det fordi noen har hengt opp julepynt i korridorene på sjukehuset at jeg plutselig forstår hvem englene i juleevangeliet er!

Englene som samla seg over stallen og passet på barnet i krybben og gjengen hans.

Englene er alle de tusen sjukepleierne i vårt vidstrakte land. Sjukepleierkoret som synger og passer på pasientene på sjukehusa akkurat nå, i morgen og alle andre dager.

Kjære sjukepleiere, små, store, gule, grønne og rosa; dere er englene! Vi andre kan være kameler, esler, klovner, nyfødte, fedre, mødre eller hyrder. Men det er dere som er englene som passer på. Og mens andre tar imot priser, jobber dere dag og natt som flittige maur uten applaus.

Denne julen lyser julestjernen for dere. Takk for at dere ga meg troen tilbake på kjærligheten i samfunnet som jeg er en del av. Takk for at dere viste meg at Norge fortsatt er et land med kollektive verdier. Og takk for at dere viste meg det bankende hjertet i juletiden, jeg beklager at jeg en liten periode tvilte på oss alle.

God jul!

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.