Bypakken har skapt heftig debatt i Ålesund gjennom mange år – slik bypakker gjør mange andre steder. Ofte står debatten om bompenger og prosjekter. Hvor mye skal det koste den enkelte innbygger og familie – og hvilke prosjekt kommer med i pakken, og hvilke prosjekt må vente. Bypakkepolitikk er kompromisser fra ende til annen.
Finnes ikke penger til krumspring med Brosundtunnelen
Frank Sve (Frp) og Geir Stenset (Frp) mener pakken bør skjæres ned ved at strekninga Vegsund–Breivika blir tatt ut av pakken og overlates til «Nye Veier AS».
Det høres jo fantastisk ut, dersom vi visste at «Nye Veier» faktisk vil overta prosjektet og bygge det ut i samsvar med gjeldende NTP. Men jeg mener det er høyrisiko å ta prosjektet ut før vi vet noe som helst om at «Nye veier AS» vil plukke det opp.
Vegvesenet om E39 Breivika-Vegsund: Traseen blir vedtatt i 2020
Derfor bør vi ikke endre planen på tampen.
Så til spørsmålet om størrelse og pris. Ja, 6,7 mrd. er mye penger, og mesteparten går til de tre største prosjektene: Brosundtunnel, Lerstadvegen og Vegsund-Breivika. Men det ligger også inne mange prosjekt for å styrke kollektiv, sykkel og gange. Bystyret har tidligere sagt at bypakken skal være vårt viktigste virkemiddel for å øke kollektivandelen fra 6 % til 15 %.
Mobiliserte og fikk støtte i bystyret: – Her vil vi ikke ha firefeltsveg!
Kva om vi fekk ein pengepakke som kunne passe for oss her ute, ein landpakke?
«Det er slett ikke alle som har råd til ekstrautgiften. Jeg mener at bypakken i Ålesund bør utredes ytterligere.»
For alle som pendler er reisetid med buss og bil avgjørende. Fremkommeligheten avgjør hvor vi velger å bo og jobbe.
Derfor er det så viktig å komme i gang med bypakken nå.
Derfor er det viktig at vi lokalpolitikere klarer å samle oss om en felles bypakke – selv om den aldri blir perfekt.
Det ideelle balansepunktet for alle – mellom pris og nytte–finnes ikke.
En bypakke er og blir et kompromiss, men nå bør vi ikke utsette prosjektet noe lengre.
Nå gjelder det å komme i gang.