Overskriften er kanskje litt flåsete, men det er tankevekkende å se hva idrett og sport er blitt til etter hvert som årene har gått.
Ser vi på disse begrepene – idrett og sport - i historisk lys er de nærmest synonyme. Vi tenker først og fremst på fysisk aktivitet der målet er å fremme fysisk og mental utvikling og styrke.
Ordet idrett er et samnordisk begrep som består av id som betyr syssel eller gjerning, og drott som betyr kraft og utholdenhet.
Sport er et engelsk begrep som betyr spill og fornøyelse. Det er en forkortelse av disport som betyr å bære bort, eller føre bort fra arbeid, altså fritidsaktivitet og atspredelse.
Er blitt lønnet arbeid
Hvordan praktiseres så idrett i dag?
For det første har vi fått profesjonelle idrettsutøvere.
Sport betyr i dag for mange ikke noe som fører bort fra arbeid, men tvert imot til godt lønnet arbeid. Sport er for mange ikke fritidsaktivitet, men lønnet arbeid som en kan godt leve av.
For det andre er denne typen idrett blitt en populær ”fritidsaktivitet” for tilskuere – ja, den profesjonelle idretten er avhengig av tilskuerne. De gir visst en god del av inntektene til de profesjonelle utøverne. Dermed er det lett å sammenligne moderne profesjonell idrett med sirkus.
Der er det også spesialister i forskjellige ferdigheter som opptrer for et publikum som betaler for det de bivåner.
– Jeg ser for øvrig i aviser at sirkusene strever med økonomien. Det er kanskje ikke noe rart. Vi trenger dem ikke lenger.
En ny gruppe
For det tredje er sport blitt et populært program for massemedier. Det er jo mange mennesker som ikke kan, eller vil, møte opp på idrettsstevner. De kan sitte hjemme i godstolen og bivåne det som skjer på idrettsarenaene. De er tilskuere.
For det fjerde bringes dermed en ny gruppe samfunnsaktører inn på arenaen, nemlig reklamebyråene. Vi ser ikke en eneste profesjonell idrettsutøver i dag som ikke er en levende reklamefigur for ett eller annet firma. Profesjonell idrett er business, you know, for flere parter.
Jeg har hele livet vært idrettsmann. Jeg vokste opp i en fjellbygd der særlig vintersport var populært. Det var naturlig terreng for to hoppbakker 100 meter fra gården jeg vokste opp på. Vinteren igjennom holdt jeg sammen med noen kammerater en liten og en større bakke i orden, og hadde det moro med å hoppe på ski. Dessuten var far hoppdommer som likte hoppsporten. Av og til var det konkurranser som det var moro å delta i. Dette var på den tiden Torbjørn Falkanger og Arnfinn Bergman var forbilder – og amatører.
Senere, og særlig etter at jeg kom til Ålesund, ble det løping i stedet for skihopping. Her passet det ikke med vinteridrett. Løping var derimot en god aktivitet for å holde seg i form, og det ble lange løp som maraton som passet meg best. Du, hvor mye moro jeg har hatt med trening i skog og mark, og samvær med gode idrettskamerater! Jeg fikk med meg en maraton i Kinas hovedstad, til og med.
Null sykedager
Jeg har vært amatør hele tiden, og har følgelig hatt en god del utgifter på sporten, men det har betalt seg massevis med god helse og opplevelser sammen med andre amatører.
Faktisk gikk jeg gjennom hele yrkeslivet uten en eneste sykedag, mye takket være at jeg holdt meg i god form sommer som vinter, tror jeg.
En morsom forandring som har skjedd de 20 siste årene er den at mens vi tidligere bare var menn som var ute og løp, møter jeg nå for det meste kvinner ute i løypene! Hvor er det blitt av mennene?
Faktum er vel i alle fall at mens idrett var sunt for mange tidligere, er det nærmest blitt det motsatte nå. Det er direkte trist å se tilskuerne på en fotballkamp under en TV-sending. Før og etter den sportslige aktiviteten på idrettsbanen er det drikking og slåssing mellom de såkalte ”fans”. Politiet er blitt en absolutt nødvendighet ved de fleste idrettsstevner der profesjonelle utøvere kjemper om å være best. Fra å være en sunn atspredelse og fritidsaktivitet er idretten blitt noe som går på livet løs.
Dette er det store bildet som det er trist å følge.
Tenker vi så på de nære og lokale forhold er det også en del å bemerke.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Naturen
Jeg mener at naturen er det absolutte stedet for idrettsaktivitet. Ikke minst i byene må det tenkes på naturen som det naturlige stedet for sportslig aktivitet, både vinter og sommer. Etter mitt skjønn er det kunstig å bygge idrettshaller som kan brukes til sommeridrett om vinteren, og skibakker som kan brukes til vinteridrett om sommeren. Vi har begge deler her på Sunnmøre. På meg virker det litt kunstig og snodig.
Idrett må for øvrig angå mange flere enn barn og ungdom. Velvoksne og eldre mennesker trenger også den sportslige aktiviteten for å holde seg i god form og beskytte kroppen mot sykdom. Her er trimløypene rundt omkring meget viktige, bare de holdes godt i orden.
Selvfølgelig kan godt trente mennesker også bli syke, men min erfaring fra arbeid på sykehus viste et skremmende innslag av pasienter som var blitt syke på grunn av inaktivitet og usunn holdning til mat og drikkevarer.
Menn og kvinner – mest menn - ble syke av mangel på sunn fritidsaktivitet.
Hvis vi ikke forandrer vårt forhold til sport og idrett ser jeg for meg en enda mer skremmende utvikling i samfunnet vårt.
Barneidrett
Det er flott at voksne, både lærere og foreldre, har syn for at barn aktiviseres. En kan nesten ikke begynne for tidlig. Jeg tror det er viktig at de da skal aktiviseres for helsa sin skyld, og ikke bli forespeilet en fremtid som profesjonell utøver. Det bør ikke være slik at barn blir plukket ut av voksne og analysert for hvilken sport de bør satse på.
Det er greit med idealer for barn, men det er ikke greit med idealer for foreldre som barna må akseptere. Det gjelder ikke bare idrett men også yrkesliv, ja endog trosliv.
De voksne skal være gode forbilder på alle plan, og så får barna selv velge hva de vil bruke tid og liv på.
Sport er for barn. Sport er for ungdom. Sport er for eldre mennesker. Sport er selvfølgelig for begge kjønn. Sport er for alle. Altså en fritidsaktivitet som skal tjene helsen og livsutfoldelsen slik at livet blir bedre og rikere og sunnere.
Hyggelig på tur
Naturen er sportsarenaen først og fremst. Jeg ser i avisene at noen klager på at naturen blir slitt og ødelagt av folk som ferdes der. Det virker underlig på meg. Hva skal vi ellers bruke naturen til? Er det ikke fint at en ser at naturen blir brukt til det den er gitt oss for?
Personlig liker jeg mye mindre kunstige idrettsanlegg og gangveier og plattinger som absolutt ødelegger naturens naturlige skjønnhet.
Jeg lærte tidlig at man hilser på alle man møter ute i naturen. Jeg holder på den skikken. Å stoppe opp et øyeblikk og veksle noen ord med andre turgåere er meget hyggelig.
Jeg får inntrykk av at alle blir vennlige ute i naturen.
Dessuten er det et naturlig sted å meditere over dagens krav og utfordringer, når man går alene.
Turen ute blir ikke bare sunn for kroppen, men for sjel og ånd.
Pilgrimsvandringene både i utlandet og her i Norge tror jeg er blitt så populære fordi de er så sunne for hele mennesket.
La oss ta vare på naturen og oss selv ved det samspillet som er naturlig for begge parter – ung som gammel.
Kjell Aas
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.