I sitt svar til meg (25. august) benekter Anders Lindbeck, SVs førstekandidat i Ålesund, at SV driver et ideologisk korstog mot private aktører i barnehagesektoren. Men i samme innlegg bekrefter han i realiteten at det nettopp dreier seg om et ideologisk korstog. Mot bedre vitende gjentar han påstand etter påstand fra den kampanjen Rødt, SV og deler av fagbevegelsen har kjørt mot private bidragsytere innen velferdstjenester.
«Velferd — ikke profitt»
For det andre hevder han at eiere av private barnehagekjeder tar ut profitt og bygger formuer på flere hundre millioner kroner, og at dette kommer fra skattepenger og foreldrebetaling.
For det tredje hevder han at vi vil at det frie markedet skal styre både sykehjem og barnehager, og at vi ønsker elever, pasienter og brukere skal underlegges samme markedstankegang som biler og dagligvarer.
Til det første: Vi tar ikke ut «profitt», verken av kommunale tilskudd eller foreldrebetaling i FUS-barnehagene. Alle private barnehager bør ha et positivt resultat på driften, for å sikre egenkapital til uforutsette hendelser og kostnader til vedlikehold, ekstra sykdom hos ansatte osv. Her mikses ord sammen som har helt forskjellig betydning. Man bruker et negativt begrep som «profitt», når det dreier seg om et positivt resultat (overskudd) på barnehagedriften.
Men et overskudd er helt nødvendig for å sikre gode og trygge arbeidsplasser, samt i det hele tatt få kjøpe nødvendige varer og tjenester til barnehagedriften.
Ingen leverandører vil selge varer til en barnehage som ikke er likvid og kan betale. Utbytte har vi ikke tatt ut fra barnehagene.
«Det må vere lov å tene pengar på å drive barnehagar»
For øvrig driver eiendoms- og entreprenørselskapet Trygge Barnehager med bygging av nye barnehager for private og kommunale oppdragsgivere, dette selskapet mottar ingen offentlige midler, men må selvsagt ha overskudd og AA- rating, det er krav som stilles fra det offentlige for å få lov til å delta i anbudskonkurranser.
Når enkelte kjeder er solgt til betydelige beløp, handler dette om primært om eiendomsverdier, ikke om midler som ellers skulle ha gått til drift av barnehager.
Barnehageforliket av 2003, som ble initiert av SVs Øystein Djupedal, skulle bidra til full barnehagedekning. Løsningen var utbygging, redusert foreldrebetaling og likebehandling av private og offentlige tilbydere.
Dermed fikk private aktører som ønsket å bygge barnehager enten investeringstilskudd, eller momskompensasjon og mulighet for å ta opp lån i Husbanken. Lånebetingelser som tilbys ved bygging av kommunale barnehager er likevel bedre enn det private tilbys. Når barnehagene selges, realiserer eierne opptjent egenkapital.
I tillegg får eierne gevinster fra salget fordi prisene på eiendom har steget betydelig de siste årene.
Som statsråd Jan Tore Sanner presiserte 16.august, i svar på spørsmål fra Rødts Bjørnar Moxnes om salget av Gnist-kjeden: «Det er nødvendig å skille mellom overskudd ved salg av eiendom og overskudd på drift av barnehage. Det tas ut relativt lite årlige utbytter i den private delen av barnehagesektoren».
Til det tredje: At private bidragsytere innen velferdssektoren opererer som om barnehager, pasienter, elever og brukere er varer i et fritt marked, på linje med biler og dagligvarer, er en absurd og giftig påstand. Man kan ikke åpne en barnehage uten kommunal godkjenning, og sykehjemsdrift er et kommunalt ansvar som driftes av kommunen eller private aktører, på kommunalt oppdrag. Pedagognormer, bemanningsnormer og offentlige tilsyn regulerer virksomhetene i detalj. Slik er det, og slik bør det være.
Norge fikk full barnehagedekning få år etter forliket i 2003, og private utbyggere sto for 70 prosent av dette løftet.
I et intervju i 2017 sa Øystein Djupedal dette om forliket: «Det gjorde at flere kvinner kunne jobbe på full tid. Vi fikk stoppet praksisen med dagmammaer som ikke betalte skatt og ikke ga noe godt tilbud til barna. Vi gjorde det mulig for småbarnsforeldre å gi barna sine et trygt og pedagogisk godt tilbud mens de selv var på jobb», sa Djupedal, og la til: «Det har vært en helt fantastisk suksess som jeg er stolt over å ha vært den som tok initiativet til».
Det var den gangen SV jobbet med politiske løsninger.
Nå er det erstattet med ideologisk tunnelsyn.
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.