Det er vi, alle innbyggerne i landet, som samlet utgjør den komplette norske stat og det er vi som i fellesskap, eier helseomsorgens virksomheter. Vi har ved såkalte demokratiske valg, ansatt våre tjenere, konstituert som regjering og storting, samt alle andre politiske og halvpolitiske organer utover i landet.
Alle disse våre tjenere, har vi gitt plikter og et stort ansvar når det gjelder forvaltning av landets tilgjengelige ressurser slik at den enkelte av oss får det best mulige tilbudet i forhold til samfunnets totale ressurstilgang.
Det er særlig to utviklings perioder i livet vårt, der det stilles spesielle krav til nok grunnleggende ressurser:
Ålesundspolitikerne med enstemmig kritikk av Helse Midt
Viste støtte til hjerterehabiliteringa
I den senere utviklingen som vi kaller for alderdommen, har mange av oss behov for hjelp fra samfunnet til en best mulig helse som kan spare oss for unødige lidelser.
Staten som formelt er eier av landets helseforetaks-system, har av en eller annen grunn delt den norske helsetjenesten opp i fire helsefags-områder med en meget godt betalt «direktør» for hver av disse regionene. Disse fire helseforetakene har sine egne budsjetter og det er direktøren sitt ansvar at budsjettrammene ikke overskrides.
Vi det norske folk som er eiere, har ikke fått saklig informasjon om på hvilket grunnlag budsjettstørrelsen er satt og om de er antatt å kunne dekke de nødvendige kostnader innenfor sykehusdriften og annen helseomsorg. Vi ser i media at det står svært dårlig til med økonomien som staten har ansvar og plikt til å utøve overfor de enkelte helseinstitusjoner.
Knusende kritikk mot Helse Midt
Vi ser også i media at det er stor mangel på tidsmessig utstyr og nødvendig kompetanse for å stille raske og pålitelige diagnoser ved forskjellige lidelser. Hvorfor skal vi i Norge stille i en lavere divisjon enn andre nærliggende land på dette livsviktige området?
Det kan se ut til at de fire helseregions-direktørene har som hovedoppgave å stadig finne nye pasient-tjenester som kan kuttes vekk for å spare noen kroner på en innbilt sprengt budsjettramme. Vi har ikke lov til å sette de økonomiske forpliktelsene til syke og svake mennesker inn i trange rammer, slik at mange av oss må gjennomgå lange og unødige lidelser.
I relasjon til antall innbyggere, er vi uten tvil verdens rikeste land når det gjeld tilgang på økonomisk kapital, men samtidig har vi ikke råd til en forsvarlig drift av livsviktige helseforetak. Dette synes å være et resultat av mangel på reell innsikt og liten evne til økonomisk styring.
Ifølge media, vil det koste et stort antall milliarder norske kroner å oppgradere nødvendig teknisk utstyr til sykehusene og andre helseforetak i de kommende årene. Dette store etterslepet er en skam for våre folkevalgte tjenere i det styrtrike Norge.
Mens det internt krangles om beløp på noen få millioner, så ruller milliardene tilsynelatende ukontrollert ut av landet.
Norge har et innbyggertall, tilnærmet likt det som Danmark har og mens danskene ifølge media, har flere nye sykehus under oppføring så har vi ikke råd til å holde ved like de nåværende sykehusene i landet vårt.
Vi har råd til å fjerne de trange budsjettrammene rundt våre helsekostnader og bruke den nødvendige kapital på dette livsviktige området.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.