«Kan vi stole på politikerne?»

Forsvaret: – Vi skal ha et troverdig forsvar av Norge, ikke minst ved vår langstrakte kyst, mener Einar Welle.  Foto: Heiko Junge

Ytring

For noen uker siden hadde Sunnmørsposten lederen «Vi må ha orden på forsikringen vår» om at Forsvaret er vår forsikring. Det er etter mitt syn en tøyelig gummistrikk og mer komplisert enn vi tror. I den siste tiden har vi i egenskap av NATO økt rammene til vårt forsvar, om enn ikke iht målsettingen fra de store mektige «krigsmakter». Og forsvarssjefen sier. Vi må ha et forsvar som er istand til å løse sine oppgaver, både i fredstid og i kriser. En tillater seg å spørre, hva er nå det? I fredstid sender vi våre unge menn til langt langt «Bortiland» for å vise styrke mot regimer en ikke kjenner og aldri klarer å innføre demokrati og ytringsfrihet for. Og våre unge menn kommer hjem, noen ikke, som «krigsherrer» og kaller seg «veteraner» og i tillegg bruker frigjøringsdagen 8. mai som sin dag som er tuftet på frigjøringsdagen etter den 2. verdenskrig! Deres dag, hvis de skulle ha en slik, må være FN-dagen 28. oktober. Hva med forsikringen etter 2. verdenskrig hvor tusenvis av norske ungdommer avtjente sin verneplikt og de fleste i Nord-Norge? Det var de som var forsikringen i etterkrigstiden, men det passer ikke maktkonstellasjoner av politikere i Oslo-gryta.

I 1968, noen tiår etter 2. verdenskrig, ble den store sovjetiske krigsmaskin satt i bevegelse mot den norske grensen i full radiotaushet med alle sine avdelinger fra marine, hær og flyvåpen i et antall av 50.000 mann! Og ikke bare det, de fulgte samme mønster som de gjorde ved å nedkjempe og fordrive nazi-tyskland ut av Finnmark. Denne gang stanset de ved grenselinjen i Pasvik. Hvis de ville hadde de valset over Finnmark før regjering og politikere i Oslo-gryta hadde fått leet på et øyelokk. Soldatene der nord i Pasvik var overlatt til seg selv, dem var mutters alene.

Forsvarsministeren spilte «russisk rulett» med soldatene der nord, sjøl om NATO hadde en stor øvelse i Troms. Heldigvis var det bare en styrkedemonstrasjon fra vår «broder» i øst. Så skulle en tro at etter Sovjetunionen gikk i oppløsning ville vår nordiske fred bre seg østover. Men det var bare folket i Finnmark som klarte det ved å få til en sameksistens med fri ferdsel gjennom et grensepass for beboerne der oppe i et begrenset område mot 3 mil på hver side.

Fredag 25. oktober var det i Kirkenes ei markering over at det er 75 år siden sovjeterne trakk seg ut av Finnmark. Når en så leser i krigsliteraturen om krigshandlingene i slutten av krigen hvor dette området hadde store krigshandlinger med sovjetiske ungdommer i en alder av 22-23 år og med store tap forstår en at Norge har mye å takke sovjeterne den gang for at de drev nazistene ut av Finnmark. Et folk som fikk føle på kroppen brent jords taktikk.

Vi skal ha et troverdig forsvar av Norge, ikke minst ved vår langstrakte kyst. Og det er gledelig at en nå forstår betydningen av å ha et skikkelig utrustet Heimevern som er ryggraden av vårt forsvar av veldig mange grunner. I 1968 hadde Norge 90.000 mann i Heimevernet som på kort varsel (2 -3 timer) var mobilisert med våpen og ammunisjon. Russerne har i alle sammenkomster krigen og forsvaret på dagsorden med «hold kruttet tørt.»

Men det er lenge siden 1968 og en må undre seg over at vi ikke har klart å komme oss nærmere det russiske folk i fredelig samhandel. Ukraina konflikten har sporet av og gitt russerne all skyld. Ukraina er heller ikke noen «søndagsbarn» og har nok sine svin på skogen de og.

Men denne fredagen i Kirkenes burde hatt på plass Donald Trump USA, Vladimir Putin RUS, Boris Johnsen UK, Merkel DE, Emmanuel Macron FR og Erna Solberg NO for å åpne en ny vei mot fred og avrustning. Når alle land kan samarbeide uten problem i en romkapsel som svever rundt jorda, så hvorfor ikke på jorda.


-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!