Det er med dyp uro og sterk beklagelse (for å si det veldig mildt) jeg registrerer at partene i museumsstriden i Ålesund/på Sunnmøre synes å grave seg enda lenger ned i skyttergravene – noe som kan bli til ubotelig skade for heile museumsmiljøet på Sunnmøre.

Derfor vil jeg så sterkt jeg bare kan oppfordre alle parter om å komme seg ut av skyttergravene, og medvirke til at historieinteresserte sunnmøringer kan sove litt bedre.

Det har skjedd mye rart i denne saken, helt fra Stiftelsen Aalesunds Museum så dagens lys. Den gang var Erik Frøland (dagens leder i Aalesunds Museums venneforening) og Anne Dyb Liaaen (som i skrivende stund er styreleder for kulturkvartalet ved Hellebroa så vidt jeg forstår) begge med i styret for stiftelsen.

Siden den tid har de tydeligvis havnet på hver sin museale planet, og på de planetene har de tydeligvis selskap av mange! Og mange av disse har – hver på sin måte – medvirket til den uforsonlige tonen som nå synes å herske mellom sentrale parter.

Jeg har en beklemmende følelse av at mye av grunnlaget for den museumsstriden vi nå har på Sunnmøre, har sitt opphav i politiske organ på fylkesplan og i en fylkesadministrasjon som i altfor sterk grad har latt seg dominere av en tankegang som var rådende den gang Molde var «amtshovedstaden» – med alt det tankegods det medførte.

Til hundreårsjubileet for Alesunds Museum i 2003 ble det laget ei bok om «Museet i byen» (utgitt som Aalesunds Museums skrift nr. 28). Den vil jeg anbefale museumsinteresserte sunnmøringer (inklusive direktør og styreleder for Musea på Sunnmøre) å lese.

For øvrig er det min oppriktige mening at fylkeskommunen for lengst burde vært nedlagt som et politisk nivå.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!