Til gjengjeld har vi kun ÉN helg med ferie i året. Tygg litt på den.

Annethvert år får vi ikke feire julaften sammen med familien. MEN vi spiser julemiddag (om vi har tid), åpner pakker og synger julesanger sammen med DINE foreldre og besteforeldre. Vi gjør alt vi kan for å gi pasientene våre gode, tradisjonsrike opplevelser i jula.

Vi kan ikke bare stikke på hytta i påskeferien å være med på barneskirenn eller påskeegg-jakt. MEN vi følger DINE foreldre og besteforeldre til påskegudstjeneste. Vi dekker på med hvite duker og serverer en nydelig middag av lam. For vi må nok jobbe store deler av påskeuka.

Det er ikke en selvfølge for oss å få se barna våre gå i 17. mai-tog sammen med klassen sin for første gang! MEN vi går i tog i sansehagen sammen med DINE foreldre og besteforeldre om været tillater det. For vi jobber 17. mai.

Høstferie? Vinterferie? Hva er det?

Ferie i fellesferien? Nei. Vi har enten sein, eller tidlig ferie. Noe som ikke går opp i opp med krav om ferie i barnehagen eller SFO. Det betyr ofte at vi må ha noe separate ferier fra mann/kone og barn.

Vi jobber turnus. Todelt og tredelt. Vi snur om døgnet i hytt og pine, selv om denne type arbeid fører til økt risiko for psykiske plager, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettplager, mage- og tarmplager, enkelte kreftformer, spontanabort og nedsatt fruktbarhet.

Vi nedprioriterer å sove så mye før nattevakt, for da rekker vi å se en håndballkamp der barna skal spille. MEN vi er våken på natta og passer på at DINE foreldre og besteforeldre sover godt, er god og mett og føler seg trygg.

Der hvor noen yrker kan lokke med fri i helger, fri alle ferier, fri hver jul, fri hver påske, fri hver 17. mai, inneklemte dager og hver eneste røde dag i året – hvordan skal vi i helsevesenet lokke nyutdannede og utdannede til yrket, om vi ikke engang kan få en lønn som gjenspeiler ansvar, risiko og betydelige ofringer vi har ved å jobbe her?

Vi har valgt dette yrket. Og det er tydeligvis ikke grunn av lønn eller andre fordeler. Vi er så klart takknemlig for å aldri bli arbeidsledig. Og vi elsker helhetlig pleie. Men er det nok for å beholde oss?

Alle tall sier: DET ER IKKE NOK.

Hva skjer uten oss?

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!