– Jeg tror ikke det er så lett å komme seg inn i arbeidslivet akkurat nå. Mange jeg kjenner har ikke jobb fordi det er såpass tøft. Det er mange søkere på stillinger som kun kan være helgestilling, sier Aurora Dimmen Bratli, leder for Ulstein ungdomsråd.

Inntrykket hennes stemmer overens med ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at 22.000 færre i alderen 15 til 24 var sysselsatt i 2. kvartal i år, sammenlignet med i fjor.

– Nedgangen kom i hovedsak blant sysselsatte på heltid. Samtidig er det flere som oppgir utdanning som sin hovedsakelige virksomhet, sier Camilla Sundt, rådgiver i SSB.

Klassisk

«Gjemmer seg»: Mange uten jobb velger å ta utdanning. Derfor er den reelle arbeidsledigheten høyere enn talla viser, forklarer Ola Grytten, professor ved NHH.

Dette er et klassisk eksempel på hva som skjer i arbeidsmarkedet når tidene blir dårlige, ifølge Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.

– Når tidene blir dårlige går det utover unge. Og så gjemmer vi dem vekk i utdannelse. Dermed ser vi egentlig ikke hvor stor den reelle arbeidsledigheten er. Den er høgere enn tallene viser, for å si det sånn, sier han.

Å ta utdannelse er et fornuftig steg å ta hvis man står uten jobb, tror Grytten. Han mener også at flere ungdommer bør ta en utdanning innen håndverksfag, der Norge vil mangle arbeidskraft i fremtiden.

– Det er lurt å tenke litt taktisk når en velger utdanning, og så bør en være villig til å flytte. I Nord-Norge og Sverige er det for tiden flere jobber, sier han. Nordvestlandet opplever allerede at mange unge flytter ut. Denne tendensen kan forsterkes av de dårlige tidene.

– Men så kan det snu igjen når arbeidsledigheten øker andre steder, sier Grytten.

Økt konkurranse

Presset: – Markedet er presset. Hvis man er ung og ikke kvalifisert, vil man være ekstra utsatt, sier Hege-Beate Skjølberg i NAV Møre og Romsdal.

NAV Møre og Romsdal har merket en økning i ledigheten blant unge. Spesielt høy er ledigheten i aldersgruppen 25–29 år.

– Det har ikke vært så høy ledighet her på ti år, og markedet blir pressa. Ungdom uten utdanning står lengst ifra arbeidsmarkedet og vil ha vanskeligst for å komme inn, sier fungerende fylkesdirektør Hege-Beate Skjølberg.

Særlig frafallet fra videregående skole bekymrer NAV, som har satt inn ekstra ressurser i arbeid rettet mot unge.

– Det blir bare viktigere og viktigere at unge fullfører en utdanning. Det er selvfølgelig også behov for folk i stillinger som ikke krever kvalifisert arbeidskraft, men konkurransen blir større om disse stillingene.

«Sårbar situasjon».

Aurora Dimmen Bratli (17) har fått føle på kroppen hvor vanskelig det er å komme inn på arbeidsmarkedet. Som elev på logistikklinjen på Ålesund videregående sto hun uten lærlingplass i fem måneder.

– Linjen kombinerer praksis i bedrift med undervisning på skolen. Jeg fikk muligheten til å være på skolen i stedet, men jeg mistet jo fem måneder med arbeidskompetanse, sier hun. Hun forteller at hun var i kontakt med over 50 bedrifter før hun endelig fikk napp. Fremdeles har hun venner som er uten lærlingplass.

– Du føler at du er i en veldig sårbar og usikker situasjon. Du må hele tiden spørre på nytt og på nytt om jobb, sier hun. 17-åringen tror også det er tøffere å få deltidsjobb enn før. Hun er ikke overrasket over at de harde tidene går utover unge.

– Jeg ser ingen virkelige tiltak for å endre dette. Man kan ikke forvente at noe skal skje uten tiltak. Det er ikke så rart at vi som er unge, som har minst ansiennitet og lavest utdanning, blir tatt ut av arbeid først