Trass politisk vilje gjennom årtier slår en rapport fra Transportøkonomisk Institutt fast at det fram til 2015 hadde vært få faktiske tiltak som hadde gitt effekt i arbeidet med å få mer godstransport over på sjøveien.

– Fordeler og ulemper

– Regjeringen jobber målrettet for å styrke nærskipsfarten. Støtteordningen er ett av flere virkemidler for å overføre gods fra vei til kjøl, påpeker samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling.

Statsråden påpeker at de gjorde en avveining av fordeler og ulemper før de avgjorde at støtten skulle gis til rederiene – framfor bedrifter som har varer de ønsker å flytte vekk fra landeveien.

– Det er viktig at støtten fører til nye tilbud som gir varig godsoverføring, og det tror vi støtte til reder vil gi, argumenterer Solvik-Olsen.

Argumenterer for rederstøtte

Sunnmørsposten har bedt om en nærmere redegjørelse for hvilke fordeler og ulemper som ble vurdert. Departementet viser til at høye kostnader og lave volum i en startfase kan hindre oppstart av nye rutetilbud. Samtidig mener de at det er større fare for at godset havner tilbake på vegen, om støtten gis til fabrikker som Ekornes.

Departementet påpeker at det kan ha sine positive sider å gi støtten til vareeiere, men fastholder at rederistøtte vil gi mer varig endring. De påpeker at det kan være en tyngre investering for en reder å kjøpe inn nye skip, enn for vareeier «å snu seg om og velge mellom ulike transporttilbud». Støtte til vareeierne kan «lett bli en subsidie», legges det til.

(saken fortsetter under bildet)

– Snudd på hodet

Stian Østrem i Ekornes mener departementet har misforstått hva som skal til for at flere varer skal bli fraktet med konteinere på skip.

– Denne argumentasjonen er snudd litt på hodet i forhold til virkeligheten, sier han til Sunnmørsposten etter å ha sett på departementet sine svar.

Østrem har vært prosjektleder for Ekornes sin satsing med å flytte gods som tilsvarer mer enn 600 trailerlass årlig fra fabrikken i Sykkylven – over til tryggere, billigere og mer miljøvennlig frakt på skip.

Les også:

No sender Ekornes fleire hundre trailerlass med møblar i året på skip

– Eksempelet med Ekornes viser at dette ikke er riktig tenkt. Støtte til rederiene gir ingen garanti for varig overføring. Vi ser derimot det motsatte. Med en gang det er en liten periode hvor Ekornes kanskje ikke har nok gods aleine til å opprettholde to avganger i uken, tas kapasitet bort, sier Østrem og understreker at det er bedriften som må gjøre arbeidet – og ta kostnadene – med å finne ut hvordan det overhodet er mulig å endre kurs i varetransporten sin.

(saken fortsetter under bildet)

Les også:

– Endringa frå veg- til sjøtransport skjer for sakte

Får tilskot for meir gods på skip

Nettverk med førerløse skip

Østrem mener Nordvestlandet har alle muligheter til å bli et foregangsdistrikt for sjøtransport.

Storfjorden er nylig blitt ett av tre testområder i landet for førerløse skip og i Ålesund jobber noen av verdens fremste miljøer med teknologien.

Peker på EU-ordning

Stian Østrem peker på en ordning med «økobonus» som et bedre verktøy enn støtteordningen regjeringen har innført. Dette er brukt i et EU-program i England, der små og mellomstore bedrifter fikk pengestøtte per konteiner av varetransporten deres som ble overført fra vei til sjø eller bane.

– Jeg mener det viser at EU har tolket og forstått noe på én måte, som samferdselsdepartementet har tolket litt annerledes - og uheldig. Det er produsenter som Ekornes, som har varene som muliggjør en endring, påpeker han.

Samferdselsdepartementet svarer at det å gi støtte til vareeier ikke er i tråd med EØS-avtalen. De er likevel kjent med ordningen Østrem referer til, men påpeker at dette ikke er aktuelt for Norge, ettersom den finansieres av Det europeiske fond for regionutvikling.