– Vi var ti som jobbet med narkotikaetterforskning inntil for to år siden. Nå er vi sju i Møre og Romsdal som er dedikerte narkotikaetterforskere, sier visepolitimesteren.

Drapet på Brunholmen er det femte på Sunnmøre siden 2013. Alle har vært rusrelaterte. Kilder forteller at rusmiljøet skal ha blitt mer brutalt de siste årene.

Bevisst valg å omprioritere

I januar la politiet fram oversikt over utviklingen i straffesaker. Denne viser at antall seksuallovbrudd går opp, som følge av fokuset på feltet. Antall narkolovbrudd har derimot gått markant ned siste to år.

– Dette er et helt bevisst valg vi har gjort. Når vi skulle gjennomføre en krevende reform, samtidig som saker som gjelder vold og overgrep mot barn krever store ressurser, måtte vi redusere aktiviteten på et område og dette har vi fått aksept for i overordnet påtalemakt, uttalte Farstad i denne forbindelse.

– Nei, vi har ført ressurser fra det feltet over til andre felt som går på vold mot barn.

– Er ikke det en nedprioritering av feltet da?

– Vi har på ingen måte uttalt at vi ikke skal prioritere narkotikasaker hvis vi oppdager dem. Vi har ønsket å holde trykket oppe, og det har vi gjort. Men vi har nok behov for et enda større trykk, sier Farstad.

Ikke nedgang i beslag

Sunnmørsposten er kjent med at politiet har gjort til dels store beslag innen amfetamin og GHB det siste året. Selv om antall saker går ned, er det ikke blitt beslaglagt mindre stoff.

– Narkotika er overhodet ikke et forsømt område. Klart det er et behov for flere ressurser, og vi har meldt inn et behov til Politidirektoratet, men det går på flere felt hos oss. Vi mener fortsatt vi mangler ressurser på etterforskning spesielt, så blir det spennende å se hvor mange vi får tildelt i 2018.

Ikke mindre narko i omløp

Han bekrefter at det for tiden er mange etterforskere som ikke har lang fartstid i politiet, men understreker at disse er flinke og dyktige folk.

– Vi må bruke de ressursene vi har på en best mulig måte ut ifra prioriteringene som er gjort sentralt, sier Farstad.

I 2015 var det 1.636 narkotikalovbrudd i fylket. I 2017 var det 1.105. Det var også 1.000 færre vinningslovbrudd i samme periode. Farstad er enig i at det ikke er mindre narkotika i omløp på markedet.

– Vi har hatt bra fokus på narkotika. Klart det er en veg å gå både i Ålesund og i resten av Politi-Norge for å komme problemet til livs. Men det er en rekke offentlige instanser som har en «aksje» i dette problemet.

Effektiv drapsetterforskning

Brunholmen-drapet var det femte i rekken av rusrelaterte drap. Politiet pågrep drapsmannen få minutter etter at de fikk melding. Det antatte drapsvåpenet ble funnet samme kveld. Sunnmørsposten kjenner til at politiet skaffet seg oversikt og kartla de involverte raskt. Det samme effektive arbeidet skjedde i Spjelkavik-drapet i 2014.

– Vi har relativt god oversikt og den lokale forankringen er god. Jeg synes vi har vært flinke til å snu oss fort, skalere opp, jobbe hardt og løse slike saker, sier Farstad.

Også forebygging mangler folk

Arild Helland leder politiets forebyggende arbeid i Ålesund. Han sier politiet har stort fokus på unge lovbrytere knyttet til narkotika. Flere instanser jobber tett og bredt med oppfølging både før og etter påtaleavgjørelse.

– Vi mangler folk i hele Møre og Romsdal politidistrikt i forhold til landssnittet. Bemanningen er ikke god nok, spesielt ikke på forebyggende avdeling. Men vi mangler folk på påtale og etterforskning også, så dette er sammensatt, mener Helland.

Han erkjenner at forebyggende avdeling føler de ikke alltid rekker over alle saker så godt som de kunne ha gjort.

– Målsettingen for politiet er to politifolk per 1.000 inn- bygger. Vi må ha folk ute i førstelinja som kan jobbe opp mot beredskapssiden. Vi må også ha folk som er der når ting har skjedd, og være der når det skal forebygges. Dette involverer også sikkerhetsbransjen, kommuner, barnevern og andre virksomheter, sier Helland.