Både han og Ragnar Ulstein fortviler nå. Setnesmoen og heimevernsdistriktet befinner seg i største fare.

Rønneberg er 97 og Ulstein 96 år, men det mangler fint lite på minnet.

– Jeg husker inderlig vel gnisten og «spiriten» som fulgte med fra Linge-kompaniet og Milorg.

Ragnar Ulstein kjente godt Mons Haukeland. Obersten fra Bergen bygde opp Heimevernet.

– Det var en egen vilje og ånd som rådde. Basert på slikt vi lærte av krigens erfaringer. Denne tryggheten og begeistringen har gjennomsyret organisasjonen, slik jeg kjenner den.

I alle år har jeg av samme grunn trøstet meg med at ingen tør røre HV, sier Ulstein.

– Men så er det nettopp det som skjer, gang på gang! Glemselen er ute og går. Det er et veldig dårlig tegn, sukker Ulstein.

Forsvarskomiteen ble ikke enig fredag. Forhandlingene rundt langtidsplanen fortsetter.

Stortinget har siste ord, og dét får våre veteraner til å øyne et ørlite håp:

– Gå hjem. Les historie fra morgen til kveld, ja gjerne natta med. Og gjør et vedtak som holder. Kritikken vil ellers bli massiv i ettertid, sier han.

Rønneberg registrerer at politikerne til en viss grad forsøker å skjule seg bak befalet. Han er dessuten forundret over at tidligere forsvarssjefer trer inn i debatten og ser ut til å akseptere utviklinga.

– Javisst er forsvar kostbart. Men offiserer bør aldri gi seg før de har tilstrekkelige ressurser.

Teknologi og mobilitet vil ikke kunne erstatte nærhet og lokalkunnskap – på bakken.

Å flytte ledelse og utstyr ut av fylket vil rasere beredskapen, slik Rønneberg ser det.

– Det blir ofte hevda at HV-soldater er lite trent. Kan så være, men Heimevernet består av retten sorten folk som ser poenget i å gjøre en innsats. Det er betryggende å vite at de er der i fredstid også, sier Ulstein.

Han peker på at ingenting slår rask tilstedeværelse.

Ulstein følger nøye med, og nevner Ukraina og Krim som eksempler på moderne, hybrid «små-krig». Mindre enheter som destabiliserer. Lager uro.

– Å tømme en hel landsdel for beredskap er det samme som å rope på ulven. Fullstendig meningsløst, legger han til.

HVs geriljaaktige egenart vil kunne bremse og binde eventuell fiendtlighet. Den nesten dagligdagse, naturlige forankringa er og blir avgjørende – dette som Ulstein velger å kalle «ånd».

– Til sjuende og sist må soldater uansett inn for å erobre. De vil alltid være nødvendige. Derfor er det viktig å bevare det vi har av vilje og evne, sier Ulstein.

I HV-11 finnes det 3000 mann og en skarpere innsatsstyrke på rundt 200.

Til sammenligning er Norges samlede stående hærstyrke akkurat stor nok til å fylle halve Color Line Stadion.

– Det er rikelig med varsler og press rundt oss. Derfor må folket alltid være oppdatert på hva krig er og kan være, mener Ulstein.

– Det vår plikt å si fra. Men vi er jo kommet i en alder hvor dette fort er det siste vi gjør.

– Skulle denne advarselen bli stående igjen som vårt siste rop, er det bra, sier Ragnar Ulstein.

Les også: Setnesmoens skjebne i en tynn tråd

Les også innlegget: «Legg ikkje ned Heimevernet»

foto
Styrke: – Under en nylig øvelse ble HV-styrken vår betraktet som elitesoldater av de gjestende enhetene. De er også gode å ha i bakhånd ved katastrofer i fredstid, sier Joachim Rønneberg. Foto: Nikolas Birkevold Farstad
foto
Truet: Setnesmoen og HV-11 er inne i skjebnetimen. Forsvarskomiteen i Stortinget har ennå ikke kommet til enighet om langtidsplanen. Avgjørelsen er ventet en av de første dagene. Arkivfoto Foto: Staale Watt‡¶