Disse fire jobber alle i dag med eldreomsorg på Skarbøvik sykehjem. Befolkningsfremskrivninger fra SSB viser at Mensur Korjeníc (63), Semire Nalbant (55), Kari Janne Istad (53) og Inger Johnsen Størseth (45) blir en del av en stadig større andel av befolkningen som er over 65 år. Eldrebølgen skyller over landet – også i Ålesund.

– Jeg liker å jobbe. Jeg skal jobbe lengst mulig. Både fordi jeg liker det, men også fordi jeg vil tjene mer, sier Mensur som tenker han skal jobbe til han er både 75 og 80 – om han får lov.

– Men kroppen da, Mensur! Hva med kroppen din? innvender pleieassistentene og kollegaene Kari Janne Istad og Inger Johnsen Størseth.

– Min kropp er skapt for å jobbe, svarer Mensur lystig. Han håper kroppen og helsa holder, for han tror det blir vanskeligere å være pensjonist og få god omsorg fremover mot 2040.

– Vi blir flere og flere eldre, og det blir mangel på fagfolk, tror Mensur.

foto
Ulike planer: Mensur (63) vil jobbe lengst mulig. Semire (55) håper hun kan få AFP når hun blir 62. Foto: Marius Simensen

På kjøkkenet på sjukeheimen jobber Semire Nalbant (55). Hun kom til Norge for 32 år siden, og håper hun kan gå ut i AFT når hun blir 62.

– Må jeg jobbe lenger må jeg kanskje komme på jobb med stokk, spøker hun.

– Jeg håper bare at jeg kan få like god hjelp når jeg blir eldre som beboerne her får i dag, sier Semire.

Se tallene her: Så stor vil omsorgsbyrden i kommunene bli

Pleieassistentene Kari Janne Istad (53) og Inger Johnsen Størseth (45) tenker også at de vil ta AFP når de er 62, men de er ikke helt sikre på at ordningen med tidligpensjon fortsatt eksisterer når den tid kommer.

– Jeg tror nok at vi som blir pensjonister fram i tid må være innstilt på at vi må betale mer selv, sier Inger.

– Det er viktig å spare, skyter Mensur inn.

– Er dette noe dere tenker på – å spare til pensjon?

– Å ja, her har vi spart lenge, sier Kari Janne. Hun har ti år igjen med yrkesliv – om hun velger AFP – og om hun fortsatt har muligheten.

Felles for de alle fire er at de ser lyst på livet – også fremover – men at de regner med at de kanskje må ordne mer selv.