Store mengder miljøgifter er påvist på sjøbunnen utenfor nåværende og tidligere skipsverft på Sunnmøre. I likhet med bunnslammet er det juridiske ansvaret et grumsete farvann.

– Det er et juridisk spørsmål som fortsatt ligger til avklaring, og peker mot en knute som jeg mener ikke er avklart. Det kan se ut til at myndighetene arbeider for å få et tilfelle som de kan prøve i retten, sier Sverre Alhaug Høstmark som er toksikolog og fagsjef for Ytre miljø i Norsk Industri, til smp.no.

Trykk på de ulike ikonene i kartet over for å se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene og hvilke pålegg som er gitt.

Andre forurensningskilder

Fagsjefen mener en del av verftene ufortjent blir syndebukker for forurensning som han mener like gjerne kan stamme fra skipstrafikk, avløp, fyllinger eller annen industri.

– Samtidig vil jeg påpeke at dette ikke er et forsøk på å fraskrive ansvaret - det er en kritikk av metode.

Smp.no skrev i forrige uke om hvilke miljøgifter som er påvist på sjøbunnen utenfor skipsverftene langs kysten. Dette er kunnskap som har eksistert over lengre tid, men så langt er lite konkret gjort for å rydde opp.

Les også: Slik er sjøen forurenset etter skipsbyggingen

I første rekke prioriterer myndighetene i Møre og Romsdal nå å rydde opp utvalgte plasser hvor det er påvist sterkt forurenset grunn (se faktaboks). Deretter står opprydning i bunnslammet for tur.

Uenig i metoden

Verftene har i tur og orden fått pålegg om å betale for undersøkelser og i flere tilfeller tiltaksplaner i løpet av de siste årene. Snart vil det avgjøres hva som skal gjøres med miljøgiftene de ulike plassene - og ikke minst hvem som skal ta regningen.

Fremgangsmåten skaper irritasjon hos Norsk Industri:

– Noe av problemet er at myndighetene ikke har gjort samme henvendelse til alle mulige bidragsytere. Myndighetene kan ikke bare gå på en sektor. Parallelt bør de sikre seg en oversikt over andre mulige kilder til forurensning, mener Høstmark.

Statlige midler?

Fagsjefen har ingen innvendinger mot at forurenser i utgangspunktet skal betale - slik grunnprinsippet i miljøforvaltningen sier. Men han er ikke uten videre enig i at bedriftene skal bli tvunget til å punge ut for virksomhet som har vært drevet etter lovlig standarder. I verftsnæringen er det en utbredt oppfatning om at staten også bør gå inn med midler, noe som i en rekke tilfeller trolig vil være aktuelt.

Høstmark trekker fram PAH - en samlebetegnelse på tjærelignende forbindelser som oppstår ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale - som et eksempel.

– Dette er stoffer som ikke bare stammer fra industri, men også kan oppstå ved skog- eller bybrann. Om det er påvist PAH i et område, kan det rett og slett stamme fra slike branner. Enda et eksempel på at man må få med alle kilder, også historiske - og enda et eksempel på at fellesskapet rimeligvis må trå til, sier han.

Trykk på de ulike ikonene i kartet over for å se hvilke miljøgifter som er påvist ved de ulike verftene og hvilke pålegg som er gitt.

Stiller spørsmål ved omfanget

Høstmark legger til at de i utgangspunktet ønsker en fortsatt faglig dialog, men stiller samtidig spørsmål ved omfanget av problemet med miljøgifter. Ny kunnskap om de ulike stoffene kan endre oppfatningen av hvor farlige de ulike stoffene er - noe han forteller har vært tilfellet med kobber.

– Kobber er ikke lengre en prioritert miljøgift. Etter hvert vil kanskje flere av grenseverdiene komme til å øke, og så kan det vise seg at problemet er løst på den enkle måten: At det viser seg at det ikke var et problem, sier han.

Kommentar: Bunnslam opp i lysetMattilsynet: Dette skal du passe påLes også: Jakter gamle synder

Et annet eksempel er skadevirkningene av tributyltinn (TBT), et mye brukt bunnstoff, som nå er forbudt.

– Her var det blant annet påvist skader som at snegler ble tvekjønnede. Utslippene har sunket fra 40 tonn i året til ingenting, og purpursneglene er nå på full fart til å rekolonisere disse områdene. Det forteller noe om naturens evne til å regenerere seg bare vi stopper tilførslene av skadelige stoffer.

Per i dag mener han at det viktigste er å stanse tilførselen av flere miljøgifter til sjøen, og skaffe en oversikt over totalbildet.

– Når vi har gjort det kan det være at vi alt i alt sitter igjen med 3-4 «hot spots». Da kan vi være veldig glade for at vi ikke brukte 25 milliarder på å rydde opp i sjøen, som myndighetene tidligere har uttrykt er nødvendig, avslutter han.