– Jeg har ingen framtid i Etiopia. Ålesund er mitt hjem. Det er der jeg har de jeg regner som familien min og alle vennene mine, sier en tydelig nervøs Samuel Zigale.
Internert på Trandum
Sunnmørsposten snakker med ham på telefonen fra Politiets utlendingsinternat på Trandum. Det er ikke noe vanlig internat. Det har mer til felles med et fengsel der rundt 15 personer i samme situasjon som Zigale blir holdt i forvaring og låst inne på rommene om natta.
Flere av personene på Trandum har familier og barn som er norske statsborgere. Zigale ble hentet i Ålesund av norsk politi tirsdag for ei uke siden og plassert på Trandum i påvente av å bli avhørt av etiopiske tjenestemenn før eventuell utsendelse.
Vil til vennene
– Jeg vil bort herfra. Jeg er ingen kriminell. Jeg vil bare være sammen med vennene mine i Ålesund, sier Zigale, som snakker godt norsk.
Samuel Zigale søkte asyl i Norge etter at han kom fra det politisk urolige Etiopia for 15 år siden. Han var da 19 år og hadde levd et omflakkende liv, blant annet i den urolige Tigrai-regionen på grensa til Eritrea.
Etiopia og Eritrea har i mange år levd i bitter strid med hverandre, og urolighetene i Tigrai er ikke over. Han ville skaffe seg en bedre framtid, og endte til slutt i Ålesund.
Avslag på asylsøknad
Etter flere runder i det offentlige byråkratiet er avslaget på asylsøknaden blitt endelig. Som «papirløs» emigrant har han bodd i frykt for å bli kastet ut av landet når som helst. En tid bodde han på et asylmottak, og siden har han blitt omfavnet av gode venner fra Ålesund, som har gitt ham småjobber, slik at han kunne skaffe seg mat og husrom.
Han trodde på norsk humanitet, og har derfor ikke gått til media for å gjøre saken sin kjent. Han har trodd den ville løse seg gjennom ordinær saksgang. Han har heller ikke skjult seg.
Sterk støtte lokalt
For fire år siden fikk den fotballglade Zigale kontakt med Frelsesarmeens Gatefotball i Ålesund, og han nå er kaptein på laget. Selv har han ingen rusproblemer.
Hele laget har bokstavelig talt slått ring omkring Samuel Zigale, og vil ikke akseptere at deres gode venn og miljøskaper skal bli sendt ut av landet.
– Det er uforståelig. Vi er den eneste familien han har. Han har ingen ting å komme tilbake til i Etiopia, sier Kristine Hurlen fra Frelsesarmeen i Ålesund.
Hun har engasjert seg sterkt i å tale Zigales sak og har satt i gang en underskriftskampanje på Facebook. Der skriver hun blant annet at «Sami» er en mann med stor omsorg for andre. Han er arbeidsom og ønsker å bidra til det norske samfunn. «Sami» uttrykker alltid takknemlighet midt i en vanskelig livssituasjon.
– Samuel Zigale er en kulturbygger i Ålesund, men han har vært uten rettigheter, verken til skole, helsehjelp eller livsopphold, sier Kristine Hurlen, som den siste uka har bodd i Oslo og for å jevnlig besøke og oppmuntre gatelag-kapteinen.
Mandag slapp hun ikke inn, siden den etiopiske delegasjonen skulle avhøre vennen hennes. Mandag var hun på veg til Ålesund, men har planer om å dra tilbake til Oslo onsdag.
Tung situasjon
– Hva tror du vil skje med han?
– Det beste vi kan håpe på er en utsettelse på utsendelsen, slik at vi kan få arbeide videre med saken hans. Det er også en mulighet at Etiopia ikke vil ta imot han, sier Hurlen, som tar situasjonen svært tungt.
Samtidig er hun imponert over den tryggheten han har i seg selv gjennom sin kristne tro.
Advokat André Møkkelgjerd ved Sulland Advokatfirma har representert Zigale i flere år, og bistår også når han er internert på Trandum. Han mener det burde være mulighet til å gi Zigale opphold på humanitært grunnlag.
Utlendingsnemnda har lagt seg på en streng praksis, men nemnda har full mulighet til å ta «sterke menneskelige hensyn», som det heter.
– Jeg ivaretar hans rettigheter på Trandum, og vurderer om det er underliggende hensyn i saken hans, sier Møkkelgjerd.