I et innlegg her nylig uttalte jeg at jeg var hoppende glad for den Nasjonale sykehusplanen. Dette er jeg fordi den freder lokalsykehusene og ellers på alle måter følger opp Fremskrittspartiets politikk og ikke minst, lovnader fra valgkampen.

Dette har ikke falt i god jord hos Erik Ostnes.

Ostnes viser til at det er fem sykehus som står i fare for å miste akuttkirurgi og at disse sykehusene i følge legeforeningens definisjon av sykehus, ikke lenger kan regnes som fullverdige sykehus. Det er jeg helt uenig i, og er en nedsnakking av alle de sykehus som i dag ikke har akuttkirurgi, som jeg ikke vil være med på. Disse sykehusene anses som fullverdige sykehus som gir både trygghet og høy kvalitet til sine innbyggere. Skulle vi lagt legeforeningens definisjon til grunn, hadde vi over natten mistet mange sykehus og skapt store problemer og farlige situasjoner for mange, flere steder i landet.

Videre spør Ostnes om jeg mener at dagens lokalsykehus er inkompetente. Det kan virke som om Ostnes ikke har forstått at sykehusplanen handler om fremtidens sykehus og de utfordringer vi står foran i fremtiden. Planen viser en framskrivning av befolkningsgrunnlaget, alderssammensetning, sykdomsbilde, ny teknologi og ikke minst behovet for kompetanse. Og det er frem i tid at vi ser at en videreføring av dagens organisering ikke er mulig å opprettholde. Planen skal sikre at vi kan opprettholde høy kvalitet i hele landet, samtidig som sykehusene utvikler seg i takt med utviklingen i samfunnet ellers.

Ostnes viser videre til de mange operasjoner som foregår på Volda og ved andre sykehus i distriktene. Dette støtter jeg 100 % opp under. Vi trenger at disse sykehusene fortsetter dette viktige arbeidet, ingen har sagt noe annet, snarere tvert i mot. Det er derfor vi har sagt at ingen sykehus skal legges ned. Men dette forutsetter selvfølgelig at man tilbyr det som etterspørres av pasientene, og at man klarer å opprettholde kompetanse innen området. Hva man trenger og ønsker lokalt, må avgjøres lokalt. Hvordan nå sine mål, må også gjøres lokalt. En større tillitserklæring til lokalsamfunnene er vanskelig å finne. Planen skisserer dilemmaer, utfordringer og statistikk, samtidig som den setter noen krav til tilgjengelighet, kvalitet og hvordan eventuelle endringer skal foregå. Nå er det opp til dere å bruke dette rommet dere er gitt, til å opprettholde og videreutvikle det sykehuset som dere er så glad i.

KARI KJØNAAS KJOS

Leder av Stortingets Helse- og omsorgskomite (Frp)