Kari Kjønaas Kjos kommenterte 15. desember min kronikk: ”Hvorfor er dere så stille nå Frp?”, og hun beskriver der både Distrikts-Norge og lokalsykehusene på en måte som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Hun mener blant annet at Frp har sikret at alle sjukehus skal bestå, og nå skal fylles med den behandlingen pasientene etterspør. Sjukehusa skal fylles med den ekspertisen de trenger for å oppfylle dette.

Det første vi må definere er hva et sjukehus er, og det forsøkte Høie å finne ut av i 2014. Han konkluderte med at et sjukehus er: ” et sted man får overnatting og hjelp av spesialisthelsetjenesten”. Legeforeningen har en mer presis definisjon, og mener at: ”akuttsykehus som et minimum må ha beredskap innen indremedisin, kirurgi og anestesi, med tilgang til støttetjenester som radiologi og laboratoriefag.” De fem sjukehusa som nå står i fare for å miste akuttkirurgisk beredskap kan derfor ikke lenger regnes som fullverdige sjukehus, og således består i realiteten ikke alle sjukehus.

Mangel på kompetent personell er ifølge Kjos begrensningen for å sikre gode sjukehus. Mener hun virkelig at spesialistene i dagens lokalsykehus er inkompetente?! Etter mer enn tolv år med spesialisering kan jeg ikke la være å bli indignert av en slik påstand. Vi jobber ikke på lokalsykehusene i distriktene fordi vi ikke er flinke nok til å få jobb på store sjukehus, men fordi vi er fra Distrikts-Norge og gjerne vil bo der. Ved Volda sjukehus jobber i dag mer enn 30 yngre leger med lokal tilknytning, og de gjør det helt frivillig! Mangel på kompetanse kan altså ikkje brukes som begrunnelse for nedlegging av akuttkirurgien i Volda. Hadde vi derimot manglet fagfolk og vært avhengige av faste vikarstafetter fra utlandet, hadde det stilt seg annerledes.

Hva er akuttkirurgi spurte en kollega helseminister Høie da han besøkte Volda sjukehus 15. Desember, men det klarte ikke statsråden å gi noe godt svar på, og det tror jeg heller ikke Kjos klarer.

Hun peker på at andelen eldre med kroniske lidelser øker i distriktene, mens de unge flytter til byene. Hvem er det som oftest trenger akuttkirurgisk behandling, en kjernesunn tjueåring eller en kroniker på åtti år? Med akuttkirurgi menes all kirurgi som må gjennomføres raskt for å unngå økt mortalitet, og forbausende ofte legges det inn slike pasienter ved landets lokalsykehus.

I Volda opererer vi blant annet over 100 pasienter i året med hoftebrudd, og de fleste av disse er både eldre og kronikere. Utallige eldre opereres også årlig ved distriktssykehusene for håndleddsbrudd og andre brudd som er typiske for eldregenerasjonen. Mange sjuke innlegges i dag ofte primært på medisinsk avdeling før man konstaterer at de har en kirurgisk lidelse som trenger operativ behandling. Det er moralsk forkastelig å innrette seg slik at de eldre skal reise lengre for å få den samme behandlingen som allerede tilbys av kompetente spesialister ved dagens lokalsykehus. Pasientsikkerheten svekkes, og dødeligheten stiger.

Det er prisverdig at Frp nå har fremkjempet en plan som «kun» rammer fem lokalsykehus, men jeg kan ikke med beste vilje forstå hvorfor dere valgte Volda sjukehus som leverer gode helsetjenester og har god rekruttering. Vi er i praksis lokalsykehus for i overkant av 65000 innbyggere, og disse har unisont gitt uttrykk for at de ønsker å beholde dagens nærhet til akuttkirurgisk behandling. Dette fordi de så altfor godt kjenner lokal infrastruktur, geografi og topografi, og nå er redde for å miste tryggheten lokalsykehuset gir dem. Det er derfor ingen grunn til å være «hoppende glad» Kjos.

ERIK OSTNES

Overlege, Volda