Ut av asken fra denne krigen, reiser en ny organisasjon seg, De forente nasjoner (FN). Selve navnet er for mange synonymt med autoritet. FN ble grunnlagt for å hindre en ny storkrig, og sikre varig fred.
I dag er uttrykket «varig fred» nok så abstrakt. Nesten på daglig basis leser vi overskrifter om krig og konflikt. Fra 2022 og utover har Russlands invasjon av Ukraina dominert nyhetsbildet. Nå ser det ut til at Midtøsten har tatt over stafettpinnen, lenge før Putin har sagt seg ferdig med sine brutaliteter. Jeg har tatt meg selv i å bli meget frustrert over å se hvordan maktsyke individer som Vladimir Putin får styre på akkurat slik de vil, uten ende. Bombe sivile, skyte alt som rører på seg, og drive millioner av mennesker på flukt. Det er jo dette jeg og alle andre har lært på skolen at FN var ment å hindre.
Det største hinderet er at verdenssamfunnet i dag blir stadig mer «vi har nok med oss selv
I løpet av sin levetid har FN fått nedskrevet menneskerettighetene, og etablert folkeretten. Folkeretten sier hvordan stater skal oppføre seg ovenfor hverandre, og det står klart og tydelig at et land «ikke kan invadere et annet land». Dette er regler og traktater som så godt som alle verdens stater har ratifisert, altså forpliktet seg til å følge. Videre sier FN at de skal håndheve disse reglene. Det har ikke jeg sett noe av til nå. Det eneste FN har gjort er å fordømme. Fordømming er etter min mening langt fra handling. FN har virkemidler til å kunne stoppe kriger, men bruken av disse virkemidlene kan se ut til å drukne i formaliteter.
Skrivekonkurransen Unge stemmer
Den største hindringen FN har for å kunne gjøre ord om til handling er sikkerhetsrådet. Organisasjonens mektigste organ. Der de store beslutningene tas. I dette rådet har fem nasjoner et permanent sete og evig vetorett. USA, Kina, Russland, Frankrike og Storbritannia. Nå er ikke jeg en ekspert på verdensforhold, men her ser en vel allerede noe riv ruskende galt. Det at en agerende part som Russland skal ha mulighet til å kunne legge ned veto mot eksempelvis bistand til Ukraina er sjokkerende.
Jeg savner ett mer handlekraftig FN. Det største hinderet er at verdenssamfunnet i dag blir stadig mer «vi har nok med oss selv». Flere land blir passive når det kommer til å yte bistand for å få konflikter til å opphøre. Egne interesser tar overhånd, og det er vanlige mennesker, sivile som ender opp med å ta skade. For at organisasjonen skal kunne stanse konflikter og sikre varig fred, er det tydelig at drastiske endringer må til.