Leserinnlegg fra Cecilie Skog:

«Alle vil ha endring, men endring har alltid vært vanskelig for menneskeheten»

TA ROTEN AV PROBLEMET: Eventyrer Cecilie Skog mener vi ikke kan gjenvinne oss ut av plastproblemet. Vi må redusere produksjonen kraftig.  Foto: Nils Harald Ånstad

Meninger

Det er nok flere enn meg som hatt en drøm fra den klisjefylte scenen vi har sett på film fra fjerne steder hvor solen spiller i gjennomsiktig hav, strendene ligger endeløst og lekne barn løper bekymringsfritt rundt. Jeg hadde en slik reise til Indonesia for noen år tilbake. Dette vakre øyriket kjent for sin dype grønne regnskog, kritthvite strender og turkisgrønne hav med en overflod av liv.

Det var en opplevelse som endret meg.

Indonesia var en av plassene den franske havforsker og filmregissør, Jacques Cousteau, også elsket å komme tilbake til. Han viste verden et spektakulært og frodig univers under havoverflaten og hjalp oss til å forstå hvor viktig havet var for livet på jorda. I dag er det hans datter Alexandra Cousteau som reiser rundt og forteller. Dessverre har fortellingen endret seg.

Den handler ikke lenger om postkort-vakre steder hvor man kan leve det enkle liv og svømme blant akvariefisker. Det er en fortelling om et hav som dør.

Livet i havet er en verden vi fremdeles bare er i starten av å kunne forstå. Nå forsvinner det rett foran øynene våre på en 70 tommers 4K Ultra HD TV.

Vi bør reise oss fra sofaen.

Mitt besøk til Indonesia ble en vekker. Det virket som om jeg kunne gå fra øy til øy på søpla som flyter. Det var flasker, sugerør, youghurtbeger, fiskegarn, plasttønner og isopor. Du har selv sett bildene.


Havsulane byggjer reir av plast og fiskegarn

Nytt sjokkbilde av fuglefjellet: Erna fekk sjå problema på nært hald

Fredag kom Erna Solberg til Runde miljøsenter med gode nyheteir i ermet. Like etter fekk statsministeren og journalistane frå nasjonalpressa på nært hald sjå behovet for tiltak mot plast og forsøpling i havet.

Det er ingen overdrivelse. Indonesere er ikke de eneste som må se havet fylles med plast og havet dø. Det er slik over hele kloden. I Norge fylles hvalene med plast. Kyst-torsken er nesten borte. Nordsjøtorsken er i ferd med å dø ut. Hummeren er truet. Sjøfuglene forsvinner. Du kjenner til dette også. Nå brytes plasten ned til mikroplast og havner i maten din.

FN har satt Sunnmøre på kartet:

Det skal merkes at Ålesund har fått egen framtidslab

Nå som FNs framtidslab i Ålesund offisielt er åpnet, starter arbeidet med å gjøre gode intensjoner om bærekraft til handling og nødvendig endring.

Det sies at det tømmes tilsvarende en full søppelbil med plast i havet hvert eneste minutt, dag for dag, år for år. Det er mye plast.

50 millioner til bærekraftig bruk av hav

Erna Solberg hadde med seg nyheter om økte bevilgninger til regjeringens satsing på bærekraftig til bruk av hav. Men den beste nyheten for livet i havet var det Nils-Roar Hareide ved Runde miljøsenter som kom med. 

Og før du tenker at «vi må lære oss å resirkulere», så tenk igjen. Globalt resirkuleres kun 9 prosent av det produserte plastavfallet. Samtidig er den globale plastproduksjonen ventet å firedobles innen 2050.

Resirkulering er ikke løsningen.

Oceana, den største internasjonale organisasjonen som utelukkende arbeider for bevaring av havet, har et godt bilde på det.

Hvis badekaret ditt rant over, ville du ikke først ha slått av vannkranen før du løp etter en mopp? Med andre ord må kraftig reduserer produksjonen av plast. Vi kan ikke gjenvinne oss ut av problemet. Den eneste måten å hindre at plast dreper havet og oss med, er at virksomhetene reduserer sin plastbruk.

Bedriftene må tilby forbrukerne plastfrie valg. Så jeg skriver til deg som bedriftsleder og ber deg om å gjøre noe. Ta tak i styret ditt og si at dette ikke kan fortsette. Jeg ber oss som forbrukere om å velge vekk plast der vi kan. For det nytter om vi vil endre oss.


Full stans i norsk Amazonas-støtte

Avskogingen i Brasil øker kraftig under landets høyrepopulistiske president Jair Bolsonaro, og Norge stanser alle overføringer til Amazonasfondet.

Our Ocean-konferansen, som nettopp er holdt i Norge har sørget for mer en kvart billion kroner har gått til å finansiere arbeid for å bevare havet. Resultatet er at mer enn 25 millioner kvadratkilometer hav har blitt tilbakeført eller beskyttet. Det overgår den sammenlagte størrelsen til størrelsen til Russland og Europa.

Men det må mer innsats til, for plasten i havet øker. Vær selv den forandringen du vil se.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!