Det er ikke et grønt skifte, det er mest mulig profitt for få, på bekostning av stolt natur, trivsel og folkehelse. Et hav av gode, faglige argument skyves til side med sitatet «fordelene oppveier ulempene». Kjære OED, det stemmer ikke.

Befolkning på Haramsøy risikerer å miste rik natur, livskvalitet og rekreasjonsområder som begrenses av øyas størrelse. Utbygger Zephyr har solgt prosjektet til finske Taaleri Energia før byggestart, en eier helt uten lokal forankring. Lokaldemokratiet har sagt nei, Møre og Romsdal fylkeskommune er sterkt kritiske, men blir ikke lyttet til. Det er overtramp. En realisering vil gi massiv støyforurensing, visuell forurensning, iskast og fare for forurensning av drikkevann. NVE sine anbefalinger om avstand og støy er tilsidesatt. Naturen er gullet her ute, selve livsgrunnlaget trues.

Våre naturkatedraler havner i klørne på utenlandske konsern for flere tiår, og folket blir ikke hørt. Landskap industrialiseres. Det river i sjela. Prosessene bak konsesjoner tåler ikke dagens lys. Vindindustri raserer natur og ødelegger leveområder. Folk som elsker naturen sørger, og naturen blør. Teknologi har gitt vindindustri enorme dimensjoner, og vekker kraftige reaksjoner. Det skjer i rasende tempo, vindkraft på land krever mer areal enn industri, byer og tettsted til sammen, det er all grunn til å stoppe opp og tenke. Det er for sent når livsforutsetninger er ugjenkjennelige.

En monsterturbin inneholder ca. 2.500 liter olje, en overhengende fare for forurensning. Mikroplast pga. erosjon og slitasje av turbinvinger er underkommunisert. Hva er verdien av rent drikkevann? Rein natur er folkehelse. Vindindustri har potensial til å ødelegge dette. Vindkraftbaroner og utbyggere blir søkkrike, natur og folk betaler prisen. Når kommer våre økosystem i ubalanse? Klimasaken er tveegget når det gjelder vindkraft. Arealkrav blir en ekstrem miljøtrussel. Et perspektiv om at mennesker er gjester på jorda, er å hindre slike overgrep mot folk og natur.

I Bernkonvensjonen som 51 europeiske land inkludert Norge har ratifisert, er det inngått forpliktelser om å ta vare på helt spesielle naturtyper, fugleliv og naturmangfold. Det poengteres av Norsk Ornitologisk Forening og gjelder Stadlandet, Haramsøy, Havsul I og Andmyran langs norskekysten. Avtalen skal gi smaragdområdene beskyttelse fra tiltak som truer verdiene. Forskning viser at en turbin på 150 m og større dreper i snitt 400 fugl pr. år, på Haramsøy vil dette bety 3.200 døde fugl pr. år, og i en driftsperiode på 25 år 80.000. Fuglebestander kan gå til grunne. Det er ufattelig trist om det får skje. Insekt dør i milliontall. Tap av biologisk mangfold er en like stor trussel mot vår eksistens som global oppvarming, og bevaring av artsmangfold er et av FNs bærekraftsmål.

Vindindustri sluker vår siste ville natur og vi står fattige tilbake uten å vinne klimasaken. I skjæringspunktet mellom markedskrefter og klimaforkjempere høres lyden av det miljøindustrielle kompleks, en øredøvende støy av vindturbiner i et fremmed landskap. Vindkraftmotstandere er ikke klimafornektere, men jobber for å synliggjøre industriens skyggesider. Vindkraft invaderer naturen, det vil slå tilbake på mennesker og samfunn fordi livsbetingelser forringes. Det er et ran av urørt natur, men også av vår nærnatur. Det berører i høyeste grad folk sine liv. Kapital kan telles, betydning av livskraftig natur kan ikke telles. Ikke alt som teller kan telles, naturen kan ikke gjenopprettes med penger. Sår og skader er uopprettelige. Turbiner på toppen av fjellparti fører til visuell totaldominans i horisonten der blikket har kunnet hvile. Landskap og identitet, vindindustri rører ved et grunnfjell. Hva med kommende generasjoner?

Vind gir strømproduksjon rundt 30 % av tiden, og krever pålitelig balansekraft som vannkraft. Dette må planlegges skånsomt, kanskje nær store ferdselsårer som allerede har støy fra trafikk, dette senker behov for vei. Norge har betalt en stor pris ved å bygge ut vassdrag og fosser, og vi er selvforsynt med ren kraft. I motsetning til tradisjonell vannkraft der kommuner har fått inntekt, selges vindindustri til utenlandske investorer med småsummer tilbake til vertskommune. Eiere av vindindustri plasserer beviselig store beløp i skatteparadis. Er det fremtidsrettet og klokt å gi slipp på suverenitet til egne naturressurser? Norsk vannkrafthistorie og oljeeventyret er i motsetning forvaltning som har lagt grunnlag for den norske velferdsmodellen.

Energiloven kan ikke trumfe alle andre lover. Når kan bruk av statlig arealplan forsvares? Lokaldemokrati og naturvern må gis innflytelse, det må herske åpenhet før beslutninger tas og prosjekter låses, dette vil endre konsesjonsprosessen. Klarsignal må bygge på nye konsekvensutredninger og et tungt FØRE VAR PRINSIPP grunnet omfang av arealbruk, trussel mot folkehelse og natur. NVE må unngå å tøye regelverk til fordel for utbygger, som svekker tillit til NVE som forvaltningsorgan. Det må være rom for å reversere prosjekt. Hvis konfliktnivå skal senkes må oppdatert forskning og kunnskap vektlegges. Når utbygger kjøper tjenester for kartlegging av natur, artsrikdom, fugleliv og støyanalyser skapes økonomiske bindinger. Dette svekker uavhengige faglige vurderinger. Gamle konsesjoner på tidspunkt der kunnskap manglet, endring av karakter av prosjekt, må føre til ny utredning.

Økonomiske insentiv er for sterke og statssubsidier utnyttes i en vindkraftbonanza som må stoppes. Klimatiltak kan ikke debatteres uten samtidig fokus på vern av naturmangfold, det er to sider av samme sak. Konsesjonssystemet tjener kapitalkreftene og raserer vår felles naturarv, OED og Tina Bru, ser dere hva som skjer?

Redd Haramsøya med uerstattelig natur, naturreservat, fuglefredingsområde, kulturminner, stolt kyst og fiskerihistorie fra å bli omdannet til et støyende industriområde. STOPP, VENT, TENK.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!