Når jeg leser i Sunnmørsposten følgende sitat fra kommunaldirektøren som behandlet ei sak om økonomistyring: «I samme åndedrag sa Eidsvik at hun heller ikke hadde særlig sans for kommunale ledere som skyver bekymra foreldre og barn foran seg i kampen om knappe ressurser.» Så tar hun virkelig sats som enhver diktator: «Jeg vil ikke ha noe av dette.»
Hun vil med andre ord kun ha lojale medarbeidere og «nyttige idioter»? Har storkommunen Ålesund kontaktet finansdepartementet og lagt fram saken om for lite midler etter sammenslåinga? Neppe.
November var en avgjørende skattemåned for Ålesund. Foreløpige tall tyder ikke på godt nytt
– Er det slik at kommunen ikke er pålagt å følge normer og regler?
Det opplyste enevelde eller diktatur er en styreform karakterisert ved ekstrem, i prinsippet uavgrenset, maktkonsentrasjon hos én person. Beklager, men slik oppfatter jeg kommunaldirektør Eidsvik utfra hennes krav om munnkurv for alle kommunale ansatte.
Hvorfor ikke oppmuntre til: La de tusen blomster blomstre.
I tillegg lurer jeg på hvor store summer som befinner seg «skjult» for politikerne? En eller annen konferanse skulle ha en prestisjetung amerikansk taler til en pris av 500.000 kroner for ett og et halvt år siden. Ålesund kommune betalte. Og talen hans var bare svada og oppgulp. Jovisst har kommunen penger.
«Det er billigere å forebygge enn å reparere»
Avslutningsvis: Vern om de tre barnehagene, så de slipper ei stor og skadelig omveltning
For øvrig håper jeg at vi får en reell folkeavstemming om sammenslåing av kommunene. Så langt har det kun vært en fiasko.
Ragni SlinningÅlesund
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.