Kronikk 4. august:

«Byen som aldri ble» – eller behovet for å utvikle en lærende by

Utgangspunktet for innlegget er en utstilling som er på Jugendstilsenteret om flere byggeprosjekt her i Ålesund som ikke ble noe av. «BYEN – som aldri ble» er navnet.

Trappestrid: Striden om de nye trappene til Fjellstua er etter kronikkforfatterens mening et eksempel på motstanden positive prosjekter kan ha møtt på vegen til realisering. Foto: Staale Wattø 

Tør jeg be om noe mindre støy når noen ønsker å realisere noe som byen vitterlig har godt av

Kronikk

Kronikkforfatter Kjell Sandli. 

Jeg fant det spennende å se hvilke byggeprosjekter både de ansvarlige folkevalgte i kommunen, og for den saks skyld engasjerte innbyggere, har sagt nei til, eller prosjekter som av andre grunner ikke ble realisert.

Dette var en utstilling som ga meg noe. Skal jeg kritisere negativt, så må det være at den skulle vært større og den skulle gjerne vært permanent. Byen trenger å bli minnet på hva den kunne blitt hvis noen hadde tatt andre valg og beslutninger enn det de gjorde.

Etterpåklokskap

Jo da, jeg tar argumentet om at det er lett for alle å være etterpåkloke. Det er lett å miste perspektivet og lett å se på disse «hårreisende» byggeprosjekt-planene med dagens briller og ikke sette prosjektene inn i en større sammenheng.

Jeg ser ikke bort fra at i 1905 så var det et skrikende behov for å få på plass sjøpakkhus i Brosundet så raskt og så billig som mulig. At det derfor ble fremmet planer om å bygge sjøpakkhus i bølgeblikk var derfor kanskje helt naturlig og av flere grunner ønskelig.

Selv om det ikke var de arkitektoniske perspektivene som ble mest vektlagt så ble likevel ikke bølgeblikkbodene realisert. Og det kan man være meget glad for, særlig med tanke på at midlertidige/raske løsninger har en lei evne til å bli mer permanent enn man ønsker seg.

Jeg synes også det er viktig å understreke at få ting her i verden er svart hvitt. Selv prosjekter som man ønsker skal bli realisert kan ha ulemper ved seg. Og prosjekter man sier nei til kan ha gode sider.

Les flere kronikker på smp.no!

Mer bakgrunn

Et annet viktig aspekt som må vektlegges er de rådende holdningene der og da når ideer blir til prosjekter og kanskje til og med til byggeplaner. Planer om et nytt rådhus i Ålesund sentrum ville sjølsagt fått helt ulike arkitektoniske uttrykk avhengig av om det skulle bygges på 1930- tallet, 1940-tallet, 1980-tallet eller 2010-tallet.

I et slikt perspektiv kan man være evig «takknemlig» for at byen brant i 1904 og i ikke i 1945 eller 1970.

Når jeg innledningsvis nevnte at utstillingen gjerne skulle vært større og mer omfattende så tenker jeg også på at det kunne vært interessant å ha fått historiene bak og rundt byggeprosjekt som har blitt realisert – som vi kan gå og se på i dag.

Skansekaia, Rådhuset, tilbygget på Fjellstua, Ålesund Storsenter, bygget til Sunnmørsposten, Skansegata, parkeringsanlegget i Aksla, innfartsvegen fra Nørvasundet til Posthuskrysset, og ikke minst utbyggingen av Amfi Moa m.fl. Moa Varehus med sine seks butikker er for øvrig viet litt oppmerksomhet i utstillingen.

Møter motstand

Trappene til Fjellstua er et godt eksempel på et prosjekt hvor motstandere og skeptikere fikk for stor boltreplass i det offentlige rommet, men som har vist seg å bli en suksess for byen.

Trappene er mye brukt av både fastboende og tilreisende, og ikke minst; byens innbyggere har fått et sterkt eierforhold til trappene. Reaksjonene på hærverket på «Byrampen» viste nettopp det at Ålesunderne har trykket trappene til sitt hjerte. De som mente at de hvite moderne trappene ville bli en tragedie for byen, har de tatt sjølkritikk?

«Byrampen» er knust i løpet av natta

Det er glasset på utsiktspunktet som er knust. Ved siden av ligger det en stor stein.


Vil de tenke seg om to ganger før de neste gang blåser ut sin frustrasjon i offentligheten? Eller vil de atter gå opp på barrikadene for å prøve å snakke ned, endog hindre nye byggeprosjekter som de selv ikke tror på? Vil vi i fremtiden i større og større grad balle med holdninger som «not in my backyard» (NIMBY). En meget egoistisk og lite kreativt argument mot «vekst og utvikling».

Et moderne samfunn som Ålesund er avhengig av funksjoner og tilbud som hver og en av oss kanskje ikke ønsker i vårt nabolag. Alle vil ha institusjoner hvor man behandler og gir omsorg til rusmisbrukere, men neppe i sitt nabolag. Alle vil ha en flyplass tilgjengelig, men ikke for nærme. Likeså et aktivt uteliv, men ikke i sin gate. En parkeringsplass, men ikke på sin nabotomt. Elektrisitet, men ingen overføringslinje over egen eiendom. Listen er nesten utømmelig.

Bedre byutvikling

Jeg tror det med dette bakteppet er viktig å utvikle en lærende by, dvs. en by som evaluerer seg selv, hva vi allerede har gjort og hva vi er i ferd med å gjøre. Er vi på rett veg? Ble det så ille som motstanderne mente det ville bli?

Har byggeprosjektene kvaliteter som gjør at vi om 5, 10, 50, 100 år er stolte over det? Spørsmålene er mange. Med å bli en lærende by så får vi en bedre byutvikling, uten for mye «kvist i vegen» og uten de ville planene om de store destruktive byggeprosjektene.

Vil du lese flere nyheter fra Ålesund? Her finner du den nye Ålesund-sida!

Erfaringsbank

Det blir for snevert å bare ha utsikt og solforhold som faglige argumenter. Vi må bygge opp en erfaringsbank som både utbyggere, saksbehandlere og folkevalgte kan bruke. Å gjøre «BYEN – som aldri ble» til en utstilling som utvides og som gjøres permanent kan derfor ha sin misjon.

Må jeg avslutningsvis få lov å si «Takk Gud for at det ikke ble bygd sjøpakkhus ved Brosundet i bølgeblikk i 1905»? Og «Takk Gud, for at Pippi-blokka ikke ble realisert i 1969»?

Gå og se «BYEN – som aldri ble» på Jugendstilsenteret, så skjønner du kanskje hva jeg mener.

Samtidig tør jeg be om noe mindre støy når noen ønsker å realisere noe som byen vitterlig har godt av, og trenger. Det er viktig at byen vår er levende og i stadig forbedring. Det er også fortsatt slik at daglig bruk er det beste vern.

PS:

Selv er jeg av den oppfatning at det er grunn til å gråte over at Raumabanen ikke ble forlenget til Ålesund. Og av mindre prosjekter så ville jeg applaudert realisering av en «svevebane til Aksla».

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Kjell Sandli
Dagl. leder, Næringsforeningen