Kronikk om reiselivsmeldinga:

«Forskning og utdanning for et nytt reiseliv»

Stor vekst Det har vært stor vekst i det naturbaserte reiselivet de seinere årene. I 2013 var det rundt 3.000 bedrifter i landet som baserte sin virksomhet på aktiviteter i naturen. Her fra Via Ferrata i Loen, der Loen Active driv guiding og tilbyr reiselivsopplevingar av det litt meir luftige slaget.   Foto: Marius Bøstrand

Bærekraft er et konkurransefortrinn, og tilrettelegging må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging

Reiselivsmeldinga
  • «Opplev Norge – unikt og eventyrlig» passerte statsråd 17. mars 2017
  • Foreslår lettelser i formuesskatten for hoteller/ strategi for kultur og reiseliv, med vekt på kulturturisme
  • Norsk reiseliv sysselsetter rundt 160.000, og er næringen med størst sysselsettingsvekst de senere årene
  • Kilde: regjeringen.no
Kronikk

17 år etter at den forrige reiselivsmeldinga kom nylig den nye stortingsmeldinga om reiselivet. På disse 17 årene har norsk og internasjonalt reiseliv vokst mye og gått igjennom mange endringer.

Skal meldingas mål om ytterligere innovasjon, digitalisering og bærekraft i reiselivet nås, trengs det mer forskning og kvalifisert utdanning.

Sunnmørsposten mener: Visjons-svak melding for reiselivsnæringa

Løfter fram kompetanse

2016 var et tregt år for norsk økonomi. Reiselivet var unntaket. En av sektorene innen reiselivet som vokser raskest, er den naturbaserte.

Preikestolen aleine hadde i fjor besøk av nesten 300.000 mennesker, mens Trolltunga har økt fra 1 000 besøkende i 2009 til nesten 90.000 i 2016. Potensialet for videre vekst er stort. Samtidig er det naturbaserte reiselivet i rask endring, drevet av globalisering, teknisk utvikling og økt mangfold.


Ingen turistskatt fra regjeringen

Regjeringen vil ikke innføre turistskatt når den presenterer reiselivsmeldingen fredag.

Derfor gleder det oss at reiselivsmeldinga løfter fram kunnskap, kompetanse og innovasjon som viktige faktorer for økt profesjonalisering, produktivitet og lønnsomhet.

Meldinga vektlegger hvordan det å tilby ekte og mangfoldige reiselivsopplevelser av høy kvalitet er et sentralt premiss for verdiskaping, med bærekraft og miljøhensyn som grunnleggende premiss.

Bærekraft er et konkurransefortrinn, og tilrettelegging må skje gjennom regionalt utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging.

Natur- og kulturopplevelser

Verdiskapingsanalyser av reiselivsnæringen i Norge viser at natur- og kulturbaserte goder er kjernen i det norske reiselivsproduktet.

En kartlegging gjort av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i 2013, viser at det i Norge var om lag 3000 naturbaserte reiselivsbedrifter definert som «kommersielle foretak som mot betaling tilbyr aktiviteter i naturen».


Mæland med skattegave til familieeide hoteller

Regjeringen senker formuesskatten for familieeide hoteller og overnattingssteder i forslaget til statsbudsjett for neste år.

De fleste er små, har 1–3 ansatte i gjennomsnitt, og er distriktsbaserte. Mange tilbyr flere produkter, med fotturer, fiske og sykkel som populære aktiviteter. Høyest omsetning får man hvis aktiviteten kombineres med overnatting.

Dette var i 2013, da halvparten av bedriftene var i en oppstart- eller vekstfase. Mange trodde på videre vekst.

Hvordan dette faktisk har utviklet seg siden 2013, følger vi opp i vår med en ny bedriftsundersøkelse som del av forskningsprosjektet BIOTOUR.

Fra råvarer til tjenester

Hvor enkelt er det å gå fra å være bonde eller reindriftseier til å bli reiselivsaktør? En nylig kartlegging av det landbruksbaserte reiselivet i Norge foretatt av Norsk institutt for bioøkonomi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen, men også at det kan være utfordrende å gå fra ren råvareproduksjon og over til et serviceyrke.

Finansiering, økonomisk planlegging, forprosjektering, nettverkssamarbeid og kompetent arbeidskraft angis som de største utfordringene med å utvikle et reiselivstilbud.

Sammensatt kunnskap

Det naturbaserte reiselivet er sammensatt og fordrer kunnskap om ressurser og ressursbruk, etterspørselsstrukturer, marked- og markedstilpassede produkter, entreprenørskap og ledelse. Det trengs også kunnskap om de aktiviteter folk bedriver i naturen og hvorfor de gjør disse.

Allemannsretten gir alle fri ferdsel i norsk natur. Denne adgangen til naturen, uavhengig om hensikten er kommersiell aktivitet, er viktig for næringen. Enkelte steder kan imidlertid allemannsretten også være konfliktskapende.

Produktutvikling

Produktutvikling og kreativitet er nødvendig for å utvikle og ta betalt for attraktive aktiviteter i norsk natur.

I tillegg skal bærekraftsprinsippene ivaretas. Bedriftene skal være økonomisk levedyktige, ta vare på natur og miljø og bidra til utvikling av gode lokalsamfunn.

Masterutdanningen i naturbasert reiseliv ved NMBU har denne bredden med fag innen entreprenørskap, jus, planlegging, turisme og naturforvaltning som utgangspunkt.

Siden 2006 har vi utdannet studenter til næringsutviklere i offentlig og privat forvaltning, konsulenter, naturforvaltere, reiselivsentreprenører og guider. De er alle godt rustet for morgendagens reiseliv i skjæringspunktet mellom kommersialisering, naturopplevelser og naturforvaltning.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Forskning for økt verdiskaping

I vårt forskningsprosjekt BIOTOUR, som pågår fram til 2020, er hovedmålsettingen å utforske nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbaserte reiselivet. Forskningen vil kunne bidra til å oppfylle målene i reiselivsmeldinga om høgere verdiskaping og økt lønnsomhet og at utviklingen skal skje på en bærekraftig måte.

Mer kunnskap om ressurser, etterspørsel, produkter, entreprenørskap og ledelse vil være viktig også når Stortinget i vår skal diskutere og vedta fremtidens rammebetingelser for reiselivet.

Her er det overordnede målet å legge til rette for økt verdiskaping i og rundt reiselivet. Ettersom politikerne skal anbefale og vedta tiltak for å styrke reiselivsnæringens konkurranseevne, er det viktig å huske på hva som er det viktigste fundamentet for norske reiselivsprodukter: bærekraftig forvaltning av og tilgang på uberørt og ren natur, fjorder, fjell, skoger og elver.

Skal vi klare å utnytte disse verdifulle, naturgitte ressursene best mulig, er forskning og utdanning avgjørende.

Stian Stensland
Forsker, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Peter Fredman
Professor ved NMBU

Jan Vidar Haukeland
Professor ved NMBU og TØI

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til debatt@smp.no.