Etter å ha følgt kommunestyremøtet og det digitale folkemøtet om saka, sit eg att med inntrykk av at BDO modifiserer sine vurderingar og anbefalingar for kvart spørsmål som blir stilt. BDO gav oppklarande svar om føresetnadene for deira syn. Det står fram no som om risikoen for Haram ved eit skilsmål er sterkt overdrive både økonomisk, tenestemessig og på samfunnsutviklingsområdet. Modererte svar underbygger det vi alle veit; ein ny Haram kommune kan riggast og bli ein kommune å rekne med i framtidas Kommune-Norge, i alle fall til reformtemaet kjem på den nasjonale dagsorden igjen.

Haram i regionen

Haram var kjent som ein velfungerande kommune med engasjerte innbyggjarar. Kommunen hadde sine utfordringar som andre, og måtte tatt grep i møte med framtida. Men kven må ikkje det? Kommunen fekk ikkje fullført planlagde omstillingar, då tvangsprosessen stal merksemd i fleire år.

Samanslåingsprosjektet hadde i mangt ei anna retning enn Haram sine mål og ideal. Det vart ikkje laga kunnskapsgrunnlag som ledd i prosessen då Ålesund, Skodje, Ørskog og Sandøy valde å slå seg frivillig saman. Prosjektet, med ein dysfunksjonell geografi og ca. 56 000 innbyggjarar, beheldt ambisjonane utarbeidd for ein større, kompakt og funksjonell bu- og arbeidsmarknadsregion. Ein kommune som ville fått 80-90 000 innbyggjarar, og vere ein kommune med reelle «musklar» i nasjonal samanheng. Utgreiingar viser at Haram hadde sin naturlege plass i ein slik kommune.

Rapportar om alternative kommunekonstruksjonar konkluderte med at Haram kunne stå godt på eigne bein. Andre landkommunar hadde meir å tene på bli samanslått med Haram enn omvendt (Telemarksforsking). Når vi no veit fasiten om nye kommunegrenser, korleis kan det hevdast at det er ein risiko for regionsutviklinga om Haram går ut? Å løfte regionen treng fokus, kraft og ressursar som går ut over det nye Ålesund klarer i dag, med eller utan Haram. Om kommunane blir delt er det eit aktuelt framtidsscenario at nye Haram, i lag med andre kommunar i nærregionen og på Sunnmøre, vil delta til regionsutvikling i nært samspel med Ålesund. Rest-Ålesund må på eigne vegne justere realitetane for kva ein kan få til åleine.

Haram og nye Ålesund

Dei fire frivillige i nye Ålesund kommune la opp til store effektiviseringsgevinstar før Haram vart tvinga med i prosjektet, trass krevjande kommunegeografi og driftsutfordringar. Når det blir hevda at det er vanskelegare å hente ut gevinstar og redusere kostnader for Haram ved utskiljing, er det ikkje lett å sjå kva påstanden er fundert på. Det er to år sidan kommunen var sjølvgåande. All erfaring viser at det er enklare å snu ei mindre skute enn ei stor.

Kanskje bør det stillast spørsmål ved om nye Ålesund ikkje vil trenge Haram meir enn, eller like mykje som, Haram vil trenge Ålesund i framtida?

Haram sitt økonomiske bidrag til å snu skuta i Ålesund er vesentleg. BDO har modifisert det økonomiske bildet som er teikna av Haram ved skilsmål. Det er framskriving av økonomiplanen i Ålesund som ligg til grunn for framstillinga. Den er ikkje fasiten fleire år fram i tid. Økonomiplanen for nye Haram treng heller ikkje få same innretning som i dagens kommune. Aktiva og gjeld må fordelast. Gjennom forhandling må partane einast om kva som skal vidareførast av fag- og tenestesamarbeid, selskap og andre frivillige samarbeidsordningar likt det Ålesund kommune har med andre kommunar i dag. Eit nytt Haram kommunestyre må vedta ny økonomiplan etter forhandlingane. Dei må prioritere innanfor eit politisk handlingsrom, nasjonale rammer og lokale føresetnader. Det vil vere krevjande, men ikkje umogleg. Og ein slepp å ta omsyn til rest-Ålesund sine omstillingsbehov som berre har vorte tydelegare gjennom prosessen.

Haram i framtida

Ein ny Haram kommune kan byggjast på grunnmuren frå det Haram var for to år sidan. Det ligg igjen materiale, tankegods og planar som kan nyttast om ønskjeleg. Det er likevel ei unik moglegheit til å bygge nytt reisverk og innhald med smarte løysingar, funksjonelle og fleksible ordningar for framtida. Alt ligg til rette for å ta gode grep og lukkast frå start. Mykje tyder på at flinke fagfolk er motiverte til å delta når ein heilt ny organisasjon skal skapast.

På kort sikt blir det overgangskostnader ved ei lausriving. Om ei deling av Ålesund og Haram vil koste det same som etableringa av nye Ålesund med fem kommunar, står att å sjå. Utgiftene går fram av prosjektrekneskapen. Der finn ein kanskje grunnlag for kvar det kan sparast også.

På lengre sikt stiller nye Haram meir likt med andre mellomstore kommunar. Kommune-Norge står over for utfordringar i møte med aldrande befolkning, nye oppgåver, statlege krav og måtar å løyse dette på. Dette utfordrar generalistkommunane. Når det reisast tvil om nye Haram kan klare oppgåvene, og det blir argumentert med at kommunen derfor bør bli i Ålesund, reisast det også tvil om 2/3 av kommunane i Norge er i stand til å gjere jobben sin. Dette fell på si eiga urimelegheit. Storting og regjering må ta ansvar for kommunestrukturen vi har her i landet, og stille opp med rammevilkår og inntektssystem som er berekraftig i forhold til ansvaret primærkommunane har. Når Haram sine framtidsutsikter framstillast som dårlege, er historia om det som fungerte, og kan fungere, gløymt. Kva har skjedd dei to åra i Ålesund som setter Haram som samfunn og tenesteprodusent så sterkt tilbake?

Er det grunn til å meine at Haram blir ein hjelpetrengande kommune som vil ta stor risiko om den kjem på kartet igjen? Dette er gjennomgåande perspektiv i kunnskapsgrunnlaget som er gitt ut. Dette er ei underkjenning av tidlegare Haram si fortid, notid og moglege framtid, og kva ein ny Haram kommune kan bli etter eit frivillig skilsmål. Kanskje bør det stillast spørsmål ved om nye Ålesund ikkje vil trenge Haram meir enn, eller like mykje som, Haram vil trenge Ålesund i framtida?

-------------------------------------------

Har du noko på hjartet? Send eit innlegg til meninger@smp.no.

Her finn du alt meiningsstoffet på smp.no!