Det skal ganske mye til for at du som innbygger i Ålesund ikke møter på en eller flere av byens 3000 studenter i løpet av studieåret.

Nå i august tok vi imot rundt 1000 nye studenter her ved NTNU i Ålesund. Omtrent halvparten kommer fra andre steder i landet eller fra utlandet. Disse skal blant annet bli Norges fremtidige ingeniører, innovatører, sjøkapteiner, sykepleiere og, ja til og med leger. For første gang i historien skal vi nå også utdanne leger her i Ålesund. I tillegg til alle våre studenter vil om lag 250 studenter fra Ytre Kunstfagskole og Fagskolen Møre og Romsdal være en del av bybildet i studiebyen Ålesund.

Stolt av egen by

Som innbygger merker man kanskje mest studentene under U.-KA i mars hvert år. U.-KA er et arrangement av studenter for alle. Det betyr at alle innbyggere kan se kulturarrangement som studentrevy i Parken kulturhus eller ta del i familiedagen på storsenteret. Samtidig som det er mye liv ellers i byen med konserter og andre aktiviteter. Fadderuka i august er også et arrangement hvor studentene våre er spesielt synlige. Dette arrangementet skal bidra til stolthet for studiebyen, og samtidig ønske de nye studentene velkommen med både nye og gamle tradisjoner. Dette er to av flere arrangement som studentene er godt synlige, både i byen og på campus, men studentene er en naturlig del av lokalsamfunnet hele året igjennom året..

Det store antallet nye studenter i byen og i regionen gir også andre verdifulle synergier. De er både arbeidstakere og innbyggere. Studentene bidrar til verdiskapning på utleiemarkedet, de handler på butikkene våre og er en viktig del av kulturlivet vårt. De skaper og bygger også egen kultur blant annet på «Studenthuset Samfunnet» på Sundebygget på Campus. De er aktive gjennom egen frivillighet og deltar på andre arenaer som idrettslag.

Utsatt region

Arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor melder om et skrikende behov for kompetansen som vi tilbyr i våre utdanninger. Vi vet at det blir mangel på arbeidskraft fremover, ikke bare her, men i hele landet. Til og med i de store byene. Vi går tom for folk lenge før vi går tom for penger.

Vår region er spesielt utsatt. Ifølge NHO rapporterer 72 prosent av bedriftene i Møre og Romsdal at de allerede nå ikke får tak i den kompetansen de trenger. Situasjonen er ikke bedre for sykehusene og kommunehelsetjenesten: Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» som kom i februar tegner et dystert bilde av personellutfordringer fremover.

Hvordan skal vi sikre at unge mennesker med kompetanse som er etterspurt over hele landet ønsker å komme akkurat hit til Ålesund og Møre og Romsdal for å studere og jobbe? Det er ikke nok å tilby dem jobb, det får de hvor som helst. Skal de bli værende må vi skape attraktive lokalsamfunn, robuste og sterke fagmiljøer, og fremtidsrettede offentlige tjenester.

Konkurransefortrinn

Flere studenter sier at de velger NTNU i Ålesund på grunn av naturen dette fylket har å by på. Den er altså et av våre konkurransefortrinn som vi må ta vare på. Urbanitet og kultur er også viktig for unge mennesker. Her er det flere aktører som spiller på lag og utvikler Ålesund som kulturby. Kommunen er også godt i gang med innovative byutviklingsprosjekter som skal skape attraktivitet og bolyst. Et av dem, Re-Value, er faktisk i samarbeid med NTNU og flere andre. I dette prosjektet har vi sammen fått 20 millioner kroner i EU-midler for å teste ut hvordan urbane kvaliteter bidrar til klimanøytralitet gjennom nye metoder for innbyggermedvirkning. Her er et av våre fremste fagmiljøer innen arkitektur og planlegging i Trondheim også med. Det er et veldig godt eksempel på hvordan kommune, næringsliv, kulturliv og universitet kan samarbeide til det beste for innbyggerne.

Unge nyutdannede er ikke ferdig utlært, selv ikke med et vitnemål fra NTNU. De er avhengig av - og ønsker - å komme inn i sterke fagmiljøer som har fokus på og investerer videre i deres kompetanse og fagutvikling, enten det er i kommunehelsetjenesten eller i maritim næring. Utviklingen går rasende fort, bedrifter og offentlig sektor må stadig tilpasse seg nye systemer og krav. Livslang læring er helt nødvendig i dagens samfunn - da er det godt å vite at vi her i regionen har tilgang på fagmiljøer i verdensklasse gjennom NTNU. Er næringslivet og offentlig sektor gode nok til å utnytte dette?

Kunnskapsoverføring

Det finnes heldigvis flere gode eksempler. Prosjektet Kliniske utdanningsenheter er et samarbeidsprosjekt mellom sykepleierutdanningen og Ålesund kommune. Her får fremtidige sykepleiere konkrete og praksisnære læringsaktiviteter i kommunen og sørger samtidig for kunnskapsoverføring, kvalitet og utviklingsarbeid både i kommunen og ved universitetet.

Kunnskapsoverføring er også viktig i prosjektet Smart Water, som er et forskningssamarbeid mellom Ålesund kommune og fagmiljøet vann- og miljøteknikk ved NTNU. Dette prosjektet har allerede gitt svar på en del spørsmål om vannkvalitet og fremtidige behov for utvikling av sensorikk som en viktig del av vann- og avløpsstrukturen i Ålesund. Til slutt vil vi nevne TEFT-lab, et unikt samarbeid med Sparebanken Møre, som har bidratt til en mer arbeidslivsnær utdanning for våre studenter.

Kunnskapsbyen Ålesund

Vi vil utfordre enda flere aktører i arbeidslivet til å åpne dørene sine for våre nye (og gamle) studenter. Selv om vi har svært mange samarbeidspartnere som hvert år tar inn studenter i trainee- og praksisstillinger, ønsker vi oss flere. Dette gir studentene verdifull erfaring og er en gavepakke for bedrifter som sliter med rekruttering

Faglig samarbeid mellom arbeidsliv og akademia er viktig for utvikling av regionen vår. Skal vi fortsette å ha et verdensledende næringsliv og fremtidsrettede offentlige tjenester her i regionen må vi sørge for å opprettholde og utvikle det gode og tette samarbeidet fremover. Sammen skaper vi en spennende kunnskapsby, hvor studentene våre ønsker å bli værende etter endte studier, fremfor å velge andre byer og regioner.