Transformasjon av bygninger – fra ett bruksformål til et annet – er et populært begrep i vår tid. Å kunne transformere en gammel fabrikkbygning til moderne boliger er et godt eksempel på å forlenge bygningers levetid.
Bygningers levetid er likevel ofte knyttet til bygningenes kvalitet, eller mangel på det, og fortsatt anvendelighet i forhold til opprinnelige behov. Men det rives og bygges om mange bygninger for å kunne oppnå høyere utnyttelse og økonomisk verdi.
Sårbare terrasseblokker
Terrasseblokker som masseprodusert type er det mange av i Norge. De var laget for å kunne gi beboerne gode uteoppholdsarealer og disse standardiserte blokkene har oppnådd det for beboerne. Denne typen arkitektur er imidlertid spesielt sårbar for endringer, når endringene fjerner seg fra det opprinnelige prosjektet.
Radikale endringer skaper ofte vesentlig dårligere kvalitet og når de får tilbygg som ikke bare endrer bygningens karakter, men som også påvirker og reduserer livskvaliteten for dem som bebor bygningen. Ukritiske endringer blir derfor sjelden bra.
Som arkitekt med mange års erfaring har jeg ikke opplevd noe tilsvarende tidligere.
Dette er spesielt tankevekkende fordi vi har mye av slik bebyggelse. Kommunens ansvar er derfor å påse at slike endringer gir positive resultater for dem som bor der, men også i forhold til naboskapet. Det er derfor spesielt viktig at endringene ikke bare må avklares internt, men naboer må også ha mulighet til å påvirke løsningene gjennom nabovarsling.
Fasadeendring i Vika terrasse
Et eksempel på dette, og hvor nabovarsling ikke er skjedd, er vedtaket i Ålesund kommune om fasadeendring i Vika terrasse 1–11 i Spjelkavik. Kommunen skriver i vedtaket at de har ikke sett behov for at naboene skal kunne uttale seg om de betydelige endringene som er omsøkt. Som arkitekt med mange års erfaring har jeg ikke opplevd noe tilsvarende tidligere.
Bygningene som søknaden her dreier seg om er oppført som tidstypiske terrasseblokker med terrasseblokkenes struktur og typologi, som en samlet bebyggelse og som markante landemerker og fondmotiv både mot vest og øst.
Bygningene er oppført på midten av 1980-tallet. Ifølge kommunens vedtak har «Området siden det vært under stor utvikling og består nå av boligblokker med ulik alder, … … og eneboliger m.m. Det er ikke en enhetlig bebyggelsesstruktur eller arkitektur slik vi ser det».
Dette utsagnet må være basert på uriktig fakta, eller i det minste på en misforståelse, da Aspehaugen borettslag som nærmeste nabobygg mot vest, sørvest består av 15 identiske bygninger. De ble bygget før Vika Terrasse og ble dannet og innflyttet i 1980 iht. Statens kartverk.
Terrasseblokkene har tidstypisk fasadeutforming, med markante plantekar som hovedelement i fasadeutformingen mot vest. Plantekarene danner både rekkverk og grønn struktur foran de åpne terrassene, og ikke «balkonger» som det fremgår av vedtaket.
Innelukkede «hybridblokker»
I forslaget til endringer vil både terrasseblokkenes struktur og typologi endres slik at de fremstår mer som innelukkede «hybridblokker» og hvor både åpenheten og frodigheten vil gå tapt. Slike radikale endringer til de eksisterende bygningene vil gi et helt annet uttrykk. Det reduserer de arkitektoniske kvalitetene betydelig slik at bygningenes karakter vil bli fullstendig endret.
Disse endringene vil naturligvis være av interesse og betydning for naboene på begge sider. Jeg stiller meg derfor sterkt undrende til at søknaden er blitt behandlet uten at det er foretatt nabovarsling. La meg også minne om estetikkparagrafen i Plan- og bygningsloven og hvor det er åpenbart at forslaget ikke har tilstrekkelig arkitektonisk kvalitet.
I vedtaket vises det videre til at ikke bare fasadeendringene på vestfasaden har tilstrekkelige arkitektoniske kvaliteter, men også fasadeendringen på østfasaden innebærer store endringer og medfører en forringelse av dagens fasade hvor de eksisterende materialene har fortsatt en betydelig levetid.
Ifølge reguleringsplanen for dette området skal bygningsrådet påse at all bebyggelses form og synlige materialer harmonerer med omgivende bebyggelse og terreng.
Det er åpenbart at de to store og dominerende blokkene i Vika Terrasses ble bygget slik at de har en utforming og synlige materialer som harmonerer godt med de 15 øvrige blokkene i Aspehaugen borettslag og øvrig bebyggelse.
Fasadeendringene medfører at bygningenes karakter vil bli fullstendig endret og harmonerer verken med blokkbebyggelsen i Aspehaugen borettslag, øvrige boligeiendommer i området eller de mange garasjebyggene i boligområdet. To store og dominerende innelukkede «hybridblokker» vil fremstå som svært «fremmede fugler», og vil ikke lenger være i samsvar med reguleringsplanens krav.
Til skrekk og advarsel
Dersom tiltakene blir gjennomført vil både beboerne og naboene bli belastet med store radikale endringer. Store og åpne terrasser som ligger til rette for et frodig plantemiljø året rundt vil bli redusert til et begrenset antall vekster da de fleste vil vantrives i de innglassede løsningene, også pga. av større temperaturendringer gjennom bruken av glass på denne måten. I sameiet er det visstnok også mange som har protestert mot slik kostbar innglassing og fasadeendring.
Vedtaket er blitt påklaget av beboere og Ålesund kommune har korrekt vedtatt utsatt iverksettelse til klagen er ferdigbehandlet. Jeg kan ikke forstå annet enn at vedtaket må omgjøres, at det må søkes dispensasjon fra kravet i reguleringsplanen og at også naboene får anledning til å uttale seg etter nabovarsel.
Dette bør bli et eksempel til skrekk og advarsel for andre som planlegger noe tilsvarende og ikke minst for kommunen som må slutte med å ignorere behovet for nabovarsling i tilsvarende søknader i fremtiden.