«Å være alene om bord … når det går galt, så går det veldig galt» sier en av informantene som er intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektet «Alvorlige ulykker i kystfiskeflåten – årsaker og tiltak».

Fiskeren som måtte bøte med livet da sjarken hans grunnstøtte og han selv hoppet i sjøen i januar, var såkalt «alenefisker». Tragisk nok ble han en representant for det vår forskning på ulykker i fiskeriflåten viser: Sjarkfiskerne lever aller farligst.

Vår gjennomgang av ulykker mellom 2000 og 2022 viser at over halvparten av de 149 fiskerne som omkom i denne perioden, jobbet om bord på en sjark.

Alenefiskende har ingen som kan dra dem om bord igjen dersom de faller på sjøen, og det er nettopp i vannet de aller fleste mister livet. Drukninger som skjer etter forlis med ulykker der folk er falt over bord ute på havet eller i havn, står samlet for nær 8 av 10 av dødsfallene blant yrkesfiskere.

Dette fordeler seg med om lag 30 og 32 prosent på forlis og over bord-ulykker til sjøs, og mens nær 17 prosent har druknet etter fall i vannet ved ferdsel til og fra fartøy i havna. Drøyt 14 prosent av de fatale skadene skjer i slag- eller klemulykker, mens de resterende 7 prosentene fordeler seg på brann, gasslekkasje, elektrisk støt, å bli truffet av fallende gjenstand, fall på båten eller i havna, og skader fra spisse, skarpe gjenstander.

Fiskeri er det mest ulykkesutsatte yrket i norsk arbeidsliv, og Stortingets nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs virker dessverre langt unna å bli virkelighet. Innsatsen for å øke sikkerheten kan bli mer målrettet jo mer vi vet om årsakene til ulykkene som går ut over liv og helse – og nestenulykkene som kunne gjort det.

Som sikkerhetsforskere ønsker vi at det ved «ufarlige uhell» blir gjort en vurdering av hva skadepotensialet er. Kunne dette gått riktig ille uten litt flaks? Hvis ja, bør det meldes inn som en nestenulykke.

Å ta nestenulykker med stort skadepotensial på alvor er å ta ansvar for egen og kollegers fremtidige sikkerhet. En situasjon som gikk bra en gang, kan gå betydelig verre en annen gang, hvis skaderisikoen ikke blir identifisert og utbedret.

Vi vet at hverdagen for fiskere, særlig på mindre båter, ikke legger godt til rette for innrapportering av hendelser. Kanskje er det desto viktigere at vi gjør analyser av et samlet ulykkesbilde for å avdekke fellestrekk ved ulykker og trender på tvers av ulike rederier og fartøy.

At en fisker skader seg etter å ha tråkket på eller blitt klemt mot en gjenstand kan oppleves som et enkeltuhell på hvert fartøy, men når en samlet analyse viser at dette utgjør om lag en femtedel av de rapporterte personulykkene, gir det grunnlag for å se om en endring av utstyr eller rutiner kan redusere risikoen.

Ulykkesrisikoen varierer med bruk av redskap. Tallene viser at garnfiske er det som utsetter fiskerne for størst risiko for dødsulykke, etterfulgt av trålfiske. Risikomomenter kan være at fiskeren hekter seg fast og blir dratt over bord, men også forlis forårsaket av garn i propellen, slik den siste ulykken i Lofoten et eksempel på.

Vi etterlyser at sikkerheten i større grad må ivaretas allerede under design av fartøy og dekksarrangement. Det kan skje ved fysiske barrierer mellom mannskapet og fiskeredskapene som settes i sjøen.

I 2022 var totalt sett 4713 fartøy registrert som aktive og inntektsbringende i den norske fiskeflåten. 95 prosent er kystfiskere med båter på under 28 meter. Fiskermanntallet opplyser ikke hvor mange som er på hver båt, men vi vet at svært mange jobber alene om bord.

Ingen kunne forutse at akkurat sjarkfiskeren i sekstiåra skulle bli fiskerinæringas omkomne nummer 155 siden tusenårsskiftet, men den kunnskapen vi har, kan fortelle oss at nettopp den gruppa fiskere han representerte trenger ulykkesforebyggende tiltak. Dette er kunnskap som vi håper både fiskerinæring og myndigheter vil ta i bruk.

Vi er positive til at den nye kvotemeldingen foreslår såkalte ID-kvoter. Da kan to kvoter fiskes av én båt, noe som vil gi sjarkfiskerne mulighet til å unngå alenefiske. Det er et godt eksempel på et konkret tiltak som kan gi stor effekt. Det skal ikke være nødvendig å risikere livet på jobb.