Det kunne medført mer positivt engasjement og involvering, samt unngått mange av mytene som har oppstått.

Den første myten, at dette er et kunstprosjekt. Dette er ikke et kunstprosjekt, men et byroms-prosjekt der vi benytter kunstnere i prosessen for å komme innbyggerne i Ålesund i tale. Ålesund kommune mener innbyggermedvirkning er sentralt i utviklingen av lokalsamfunnet vårt. Ålesund kommune har invitert til mange folkemøter for innspill til kommunale prosesser de siste ti årene. Dessverre er det få som møter opp, og de som stiller representerer på ingen måte mangfoldet i kommunen vår. Dette viser at det er viktig å utvikle nye metoder for innbyggermedvirkning som engasjerer.

Den tredje myten som må avlives er at dette er sløseri med skattebetalernes penger

Valgdeltakelsen i Norge er nedadgående, og ved forrige kommunevalg i Ålesund var deltakelsen på kun 60,78 prosent! Dette er svært bekymringsfullt, og understreker behovet for deltakelse og medvirkning. I dette prosjektet ønsker kommunen å benytte kunstneres kreative kompetanse for å nå flere i medvirkningsprosessene. Få oss til å se og reflektere over hva vi kunne tenkt oss i utformingen av disse viktige felles møteplassene. Det er altså ikke et kunstverk som er kommunens bestilling til kunstnerne, men metoder og måter for å få oss til å reflektere, engasjere, delta, og komme med innspill.

Den andre myten er at trekonstruksjonene er permanente installasjoner i byrommene. Det er de ikke. Mange uttaler seg om trekonstruksjonene som er utplassert, og noen påpeker at tre ikke passer inn i jugendstilen osv. Tre er valgt fordi dette er midlertidige og rimelige konstruksjoner. Det er langt under prisen for andre materialer som for eksempel. stein, eller marmor for den slags skyld. Trevirke er også enkelt å gjenbruke. Dette er altså ikke faste installasjoner, men midlertidige konstruksjoner som skal få oss til å se muligheter i byrommene, der de er midlertidig plassert.

For noen år siden benyttet Bypatrioten og Ålesund kommune paller for å teste ut Kiperviktorget. Da var det også mange som mente mye om dette. I dag er torget langt mer brukt enn før prosjektet, og er fortsatt mulig å utvikle videre. Årsaken til at Ålesund kommune og kommuner og byer i hele verden bruker tilsvarende måter for «uttesting», er at det gir kunnskap som kan brukes når en utformer byrommet i full skala, og det fører til aktivitet.

Den tredje myten som må avlives er at dette er sløseri med skattebetalernes penger. De fleste kommuner i Norge iverksetter forprosjekt i forbindelse med opprustning av byrommene. Noe annet vil virkelig være sløseri og dårlig samfunnsøkonomi. Å oppruste byrom koster, og derfor er det svært viktig å utforme dem slik at flest mulig ønsker å ta dem i bruk.

I en kommune med lite penger, er vi blitt gode på å søke eksterne midler, og det er vi stolte over og synes vi burde få ros for.

Forprosjektet har en kostnadsramme på 6,2 millioner, der 4 millioner kommer fra Ålesund kommune. Disse midlene er politisk vedtatt av kommunestyret til bruk i forprosjektet, med mål om å utvikle byrommene. Dette er et miljø og samferdselsprosjekt, og hadde i utgangspunktet ingenting med kunst og kultur å gjøre. Så fikk vi tilslag på 2,2 millioner fra det statlige selskapet «Kunst i offentlige rom»/ KORO og «Byen som regional motor» (Møre og Romsdal fylkeskommune).

Til sammen vil det bli brukt 2,7 millioner på de utforskende prosjektene, der 80 prosent er finansiert av disse eksterne midlene. Dette er penger som ellers kunne havnet i andre byer, men som vi klarte å få hit.

Av kommunens egenkapital på 4 millioner går altså 3,5 direkte til det som er å regne som et vanlig miljø- og samferdselsprosjekt. Det blir spennende å se resultatet av arbeidet, ledet av arkitekt og landskapsarkitekt sammen med prosjektgruppa.

Å utvikle byrom uten innbyggermedvirkning ville kanskje vært «billigere», men det er svært dårlig samfunnsøkonomi. Byrommene er våre felles møteplasser, som skal være tilgjengelige og tilrettelagt for alle. I en tid der ensomhet og utenforskap er stort og økende samfunnsproblem, er slike prosjekt svært viktig. Vi trenger, mer enn noen gang, attraktive møteplasser som er utformet slik at alle ønsker å være der, det er rett og slett god folkehelse.

Gode byrom kan også føre til at flere mennesker ønsker å bruke sentrum, slik at det kan styrkes som regionalt knutepunkt mellom Trondheim og Bergen. Det vil bety mye for næringsliv, kulturliv og trivsel! Utformingen av byrommene har mye å si for en bys attraktivitet, både for de som bor i regionen nå, men også for de vi ønsker skal flytte hit.

I 2030 vil det være flere eldre enn yngre innbyggere i Norge, og kampen om arbeidstakere vil intensiveres. Ålesund kommune må tenke langsiktig, helhetlig, forebyggende og smart, om vi ikke skal komme svært dårlig ut. Vi vet også at spesielt unge med høy utdannelse har kunst, kultur og urbane kvaliteter som kriterium når de skal velge bosted. Derfor er byrommene våre viktig å investere i! Vi må ha mangfold i byen vår, en by der både barn, unge og eldre trives og ønsker å bo.

Snart skal kunstneren Ivan Dujmusic sette i gang i Korsatunellen, og etter det vil Solveig Fagermo, Ragnhild Søvik og etterhvert også Bernt Erik Myrvoll ta fatt på glasshuset i ene enden av Korsatunellen. Ta godt imot dem! Ta dere en tur og la dere inspirere – og ikke minst inspirere hverandre til en enda bedre by. Sammen kan innbyggerne i Ålesund være med å utforme byen vi er så glade i!