Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 14,2 milliarder norske kroner i august, en økning på 1,8 milliarder kroner eller 15 prosent fra august i fjor. Målt i euro falt imidlertid eksportverdien med en prosent. Derfor er det først og fremst kronesvekkelsen mot euro på 16 prosent, samt økningen eksportvolumet av laks som løfter eksportverdien. Eksportvolumet falt med 5 prosent, primært fordi makrellfisket startet senere i år enn i fjor. Rentehevingene vil redusere kjøpekraften til forbrukerne og flytte noe av konsumet fra restaurantmarkedet til dagligvaremarkedet, alt annet likt vil det ha en negativ effekt på eksportverdien av norsk sjømat framover.

Elektrifisering vil også gjøre det mer krevende å legge til rette for landstrøm for fiskeflåten.

Makro

De hyppige renteøkningene påvirker etterspørselen etter både varer og tjenester. Selv om inflasjonen faller, er det langt igjen til inflasjonsmålet til Norges Bank på to prosent. Sentralbankene vil imidlertid ikke kutte rentene før de er sikre på å nå styringsmålene. Et fortsatt stramt arbeidsmarked bidrar til prisvekst på særlig tjenester, mens vareinflasjonen er på vei ned. Balansen i det amerikanske arbeidsmarkedet har imidlertid blitt bedre de siste ukene og antall ledige stillinger per arbeidssøker faller.

Norges Bank signaliserte i august at det vil komme en ytterligere renteheving i september. Markedet priser nå inn en rentetopp på 4,5 prosent i desember i år. Nordea tror på rentekutt først i 2025. Fordi rentekostnadene påvirker kjøpekraften og likviditeten til forbrukerne, blir månedens sangreferanse «Hurt» fra det amerikanske rockebandet Nine Inch Nails fra deres andre album «The Downward Spiral».

Elektrifisering

Et av fortrinnene til norsk fiskeindustri har vært og er tilgangen på rimelig energi. Flere nordnorske industriledere har derfor uttrykt bekymring over elektrifiseringen av Equinor sitt anlegg på Melkøya.

Hvis vi ikke evner å øke strømproduksjonen mer enn anlegget utenfor Hammerfest vil bruke, vil strømregningen til fiskeindustrien i Nord-Norge øke. Elektrifisering vil også gjøre det mer krevende å legge til rette for landstrøm for fiskeflåten. Landstrøm er viktig for flåten fordi det reduserer både utslipp og støy når fartøy ligger til kai og losser, noe som er positivt både for miljøet og oss mennesker.

Laks

I august ble det eksportert laks for 10,7 milliarder norske kroner, en økning på 18 prosent i verdi fra august i fjor. Eksportprisen på fersk laks med hode var 78 kroner per kilo. Selv om det var en økning på 11 prosent, falt lakseprisen med mer enn 4 prosent i euro. Estimat fra Kontali viser at det norske slaktevolumet av laks økte med 30 prosent fra juli til august.

De største enkeltmarkedene for norsk laks i august målt i mengde var Polen, Nederland, Danmark og Frankrike. Det viser at når slaktevolumet øker på høsten, øker også betydningen av det europeiske dagligvaremarkedet. Både Polen, Danmark og Nederland er i stor grad transitt- og foredlingsmarked for norsk laks som konsumeres i Europa. Økt volum og mer fisk til Europa forklarer hvorfor lakseprisen falt med 17 prosent fra juli til august.

Markedsobservasjoner fra en rekke land viser at tinte lakseprodukter har blitt mer vanlig. Derfor er det grunn til å tro at flere produsenter bruker økt tilførsel og lavere priser til å bygge lager før etterspørselen etter laks normalt øker fram mot jul. Eksportvolumet i august er det høyeste som er registrert hittil i år. Prognoser fra Kontali viser at slaktevolumet øker ytterligere i september, før slaktevolumet faller noe tilbake fram mot jul og nyttår.

Hvitfisk

I år har hysa hatt de størst utfordringene av de kommersielt viktigste hvitfiskartene. Hittil i år er det en nedgang i hyseprisen i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag på 17 prosent år over år. Per utgangen av august er fisket ett par prosent lavere enn på samme tid i fjor. Fartøygruppen torsketrål har imidlertid økt sitt fangstvolum med åtte prosent. Det øker tilbudet av fryst, sløyd og hodekappet hyse. Samtidig har eksportprisen på fryst hyse falt med 26 prosent i norske kroner. Målt i mengde produktvekt er det en nedgang i hyseeksporten på 11 prosent, til tross for økt fangstvolum. Det antyder lageroppbygging og ytterligere prisnedgang før pilene igjen peker oppover.

Pelagisk fisk

Makrellsesongen startet i slutten av august. På grunn av kvotenedgangen på nesten 20 prosent og adgang til å fiske makrell i britisk sone for norske fartøy, vil en større andel av den norske makrellen gå til Asia i år. Japan er vårt største og viktigste makrellmarked. Fisken går enten direkte hit eller via tredjeland som Kina, Thailand og Vietnam. Konkurransen i det japanske markedet vil imidlertid øke framover, fordi både EU og Storbritannia har lavere tollsatser på makrell til Japan enn Norge.

Tsunamien i Japan i 2011 økte etterspørselen etter norsk makrell, fordi flodbølgen påvirket det lokale fisket og ødela flere fryselager med makrell. Framover vil Japan slippe ut 1,25 millioner tonn med kjølevann fra atomkraftverket i Fukushima, som har blitt brukt til å kjøle ned atomreaktorene, via undersjøiske rør en kilometer ut fra kysten. Ifølge det internasjonale atomenergibyrået skal det være trygt, men på grunn av Japans historie med atomvåpen er det et følelsesladd tema. Derfor prøver japanske myndigheter å tone ned effektene. Spørsmålet er om det vil kunne få en positiv effekt på etterspørselen etter norsk makrell, slik tilfellet var i 2011. I protest mot utslippene har Kina innført embargo av japansk sjømat.

Renteøkningene vil redusere aktiviteten i økonomien og dermed etterspørselen etter norsk sjømat i restaurantmarkedet. Derfor er det viktig at næringen utvikler produkter som forsvarer høye råvarepriser i dagligvarehandelen.