Kulturpolitikk for stadig færre

Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Oxford Research. Ettersom andelen barn og unge i mange kommuner er på rask vei ned, innebærer dette at den lokale kulturpolitikken retter seg inn mot stadig færre av kommunenes innbyggere. Er det lurt?

De folkevalgtes ambisjoner og prioriteringer i kulturpolitikk

Landets kommune- og fylkespolitikere har nokså like ambisjoner for kulturpolitikken. Det er få skillelinjer mellom hvordan de folkevalgte vil prioritere. Dette gjelder både på tvers av partitilhørighet, antall innbyggere og kommuneøkonomi. Kommunepolitikerne er også slående enige om hvem den lokale kulturpolitikken bør satse på, nemlig barn og unge. Rundt 50 prosent vil prioritere ungdom, og om lag 25prosent vil prioritere barn. Andelen som vil prioritere eldre, er derimot i den helt andre enden av skalaen: Bare fire prosent av de folkevalgte i Møre og Romsdal (fire prosent også på landsbasis) vil prioritere de eldre.

Barne- og ungdomskultur er et prioritert felt på flere områder. I ulike styringsdokumenter brukes ord som kvalitet, profesjonell kunst og kultur, mangfold, deltakelse og demokrati. Vi har sågar fått en egen stortingsmelding om barne- og ungdomskultur. Dersom man legger et utvidet kulturbegrep til grunn og også inkluderer idrett og friluftsliv, kommer barn og unge enda bedre ut. Argumenter som legitimerer valgene handler som regel om utenforskap, fraflytting fra distriktene og behovet for dannelsesreiser for nye generasjoner. Når de unge går ut av videregående skole, havner de utenfor den politiske retorikken om hvem det bør satses på i lokal kulturpolitikk. Det er overraskende.

Kulturpolitikk ses også i sammenheng med andre politikkområder i kommunene. På spørsmål om på hvilket politikkområde de folkevalgte mener at kulturfeltet kan bidra mest, svarer hele 45 prosent utdanning og oppvekst. Igjen er barn og unge i sentrum.

De eldre er framtiden

Landets kommuner prioriterer altså å bruke store ressurser på barn og ungdom, det til tross for at de stadig utgjør en synkende andel av befolkningen. Kulturpolitikk kobles ikke til den demografiske utviklingen i landet, selv ikke i de kommunene der gjennomsnittsalderen er stadig økende. De folkevalgte i kommunene med stadig flere eldre har pallplassene klare i hvem de ønsker å prioritere: 1. Barn, 2. ungdom, 3. voksne. På sisteplass kommer de eldre.

Store forskjeller

Det er store forskjeller blant eldre når det kommer til helse, økonomi og kulturell kapital. Der en stor andel av de eldre har tilgang til, og ikke minst råd til, å betale for egne kunst- og kulturopplevelser, er rundt en av ti eldre som har vedvarende lav inntekt. For flere av de eldre i Møre og Romsdal er ikke de regionale kulturhusene og institusjoner som museum og kino tilgjengelig. Her er det et gap – og dette gapet er stort!

Mens en del av de eldre er de største konsumentene av den beste statsfinansierte kulturen, finner man i den andre enden minstepensjonistene, eldre på diverse dagtilbud eller de som pasifiseres på en eldreinstitusjon. Hvilken tilgang til kunst- og kulturtilbud denne gruppen har, har heller ikke vært et populært tema i forskning. Mange av våre innbyggere avslutter livet på en institusjon. Her er snakkes det om opplevelsene som en aktivitet. Her nevnes ikke ord som kvalitet, profesjonell kunst og ytringsfrihet.

Politisk berøringsangst

Lokalpolitikeres berøringsangst mot de gamle er kanskje ikke overaskende. Til en viss grad kan vi også forvente at lokalpolitikeres prioriteringer speiler velgernes prioriteringer. Når vi spør de folkevalgte om hva de mener er de viktigste utfordringene i deres kommune, peker de særlig på aldrende befolkning, økonomi og utenforskap. Hvem vil da konkurrere om å være årets kulturkommune for eldre?

Kulturpolitikk kan ikke gjøre noe med at folk blir eldre, men feltet kan så absolutt bidra til å løse store samfunnsutfordringer og kultur kan gi mer lykke i alderdommen. De eldre er en mangfoldig gruppe, og kunst og kulturopplevelser bør innrettes etter dette. Å delta i kunst- og kulturlivet er god folkehelse – ikke minst for eldre.