Noen av de fineste øyeblikk jeg kan tenke meg, er seremonien etter for eksempel et OL-gull til Norge. Etter medaljeoverrekkelsen blir det norske flagget heist til tonene av «Ja, vi elsker». For ikke å glemme den gode følelsen når vi synger nasjonalsangen på 17. mai, omkranset at vaiende norske flagg med frihetens farger, rødt hvitt og blått.

Endring i flaggloven

Fra 2021, etter endring i flaggloven, har det norske flagget måtte konkurrere med andre flagg på offentlige flaggstenger. Til glede for mange, men også til ergrelse.

Et flagg som særlig har ført til diskusjoner er regnbueflagget. I motsetning til det norske flagget er dette et flagg som ikke møtes med respekt av alle. For noen er det så ille bare å se det, at man for eksempel ikke vil oppholde seg i bygget eller eiendommen som flaggstangen med regnbueflagget hører til. Man gir uttrykk for at man føler seg krenket når man må forholde seg til flagget. Noen bruker krefter på å fjerne flagget fra flaggstenger, ja noen går til og med så langt at de brenner flagget. Dette er et mishag som vi ellers ikke ser knyttet til andre typer flagg, i alle fall ikke i Norge. Derimot kjenner vi til flaggbrenning som en kraftig mishagsytring for eksempel i Midtøsten, ja man tenker at det er både fanatisk og hatefullt.

Symbol på frihetskamp

Regnbueflaggets historie er på mange måter lik vårt norske flaggs historie. Et symbol på frihetskamp. De skeive (bruker dette ordet som en fellesbenevnelse for alle i LHBT-miljøet) tok dette i bruk i 1978 og er stolt over flagget sitt. Det finnes ellers mange varianter av regnbueflagget. Noe som igjen symboliserer mangfoldet i det skeive miljøet.

Før regnbueflagget ble til de skeives symbol, brukte man den rosa trekanten som symbol for de skeive. Det samme symbolet som nazistene brukte for å merke homofile fanger i konsentrasjonsleirene. Det er ikke vanskelig å forstå at man etter hvert ønsket å bytte ut dette symbolet. Det negative med det, er at vi da lettere glemmer at også de skeive sto på nazistenes utryddingslister, og at vi av den grunn kan oppleve at historien gjentar seg.

Ikke flagget i seg selv

I den siste tiden har regnbueflagget også blir koblet til Pride. Ja, i så stor grad at det også kalles for Pride-flagget. Det får meg til å tenke på om det ikke nødvendigvis er flagget, men noe annet ved Pride som skaper anstøt i visse kretser.

Igjen, er det sikker mange grunner til at man er mot Pride. Det at organisasjonen FRI står som arrangør, i Ålesund som medarrangør sammen med Sentrumsforeningen, opplever jeg som det sterkeste argumentet for motstand mot Pride, Pride-flagget og dermed det skeive miljøet. Jeg har en mistanke om at man bruker FRI for å gjøre motstanden spiselig, men at man innerst inne er imot alt som smaker av skeivhet. Man trekker fram som problematisk FRI sitt uttalte arbeid «for kjønns- og seksualitetsmangfold slik at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, ikke-binære, intersex- /interkjønnspersoner og andre som bryter med normer for kjønn og seksualitet (skeive), kan leve gode og frie liv. Med det formålet å få et samfunn der alle, basert på likeverd, selvbestemmelse og samtykke, fritt og trygt kan leve det livet en ønsker med åpenhet om sin seksuelle orientering, sin kjønnsidentitet og sine kjønnsuttrykk, uten fare for å bli diskriminert, sykeliggjort eller trakassert». Det er tydelig at mange opplever disse arbeidsmålene og formålet som utfordrende og ødeleggende for den oppvoksende slekt og nasjonen Norge.

I tillegg florerer det flere, etter min mening usaklige argument, som for eksempel at FRI forfekter fjerning av seksuell lavalder og pedofili. Det er urovekkende at så mange også har denne oppfatningen og bruker det som argument mot Pride.

Blir trist

Når jeg ser, det som jeg oppfatter, som et sterkt hat mot Pride, organisasjonen FRI, regnbueflagget og det skeive miljøet, må jeg innrømme at jeg blir trist. En urett og et farlig hat, som blant annet fikk store negative konsekvenser den 25.6.22. Som om ikke denne gruppen har opplevd nok overgrep, diskriminering og trakassering. Vi må også ha i tankene det store antallet skeive som avslutter sine liv på egen hånd. Jeg er lei meg for at jeg ikke tok initiativet til et regnbuetog i tiden etter 25.6.22. Som kristen gjør det meg ekstra trist at det er mange kristne som står på barrikadene mot de skeive.

Hva er problemet med at mennesker er seg selv, nekter å la seg undertrykke, og feirer skeiv kjærlighet og mangfold med en parade med fargerike innslag, i tillegg til å ha debatter, foredrag og andre arrangement i løpet av en uke i juni? Hva er problemet med at alle mennesker kan leve gode frie og likeverdige liv med råderett over egen kropp og identitet?

Jeg er ikke medlem av FRI, men jeg heier på organisasjonen på grunn av dens kamp for at alle mennesker skal få råderett over sin egen kropp og identitet og oppleve likeverd. Dette er så viktig for enkeltmennesker, at jeg ser gjennom fingrene med enkelte andre meninger organisasjonen måtte ha.

Til slutt oppfordrer jeg alle ålesundere om å skaffe seg regnbueflagg, og til å bli med på Pride-paraden lørdag 17. juni, lokalt eller et annet sted som passer. For å feire kjærlighet og mangfold, og for å vise at vi i Ålesund «ikke tåler så inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv»!