I høst fikk jeg oppleve å seile på Nilen og ta et dypdykk inn i hvordan denne elven skapte en av verdens eldste sivilisasjoner. Det gamle Egypt er imponerende og det er lett å se de historiske linjene som historiker Terje Tvedt trekker opp når det gjelder vannets betydning som livgivende kilde til jordbruk, men også som avgjørende kilde for at byer, industri og sivilisasjoner kan vokse frem.

I dag står er vi igjen der at vi må bygge «en ny by» når det gjelder avløp.

Vannets historie er ikke like lang i Ålesund, men i 2023 har den kommunale vannforsyningen hatt et lite jubileum og det er interessant å se hvordan vannets historie følger byens historie også her.

Tørt som i Sahara

Tidlig på 1800-tallet var det mange i Ålesund som klaget over få og dårlige brønner. Boka «Det viktige vannet» forteller at enkelte måtte stå opp klokka fire om morgenen for å sikre seg vann til dagens behov.

I 1850-årene var det seks kommunale brønner i byen, tre på hver side av sundet, men det beste vannet kom fra bekker og oppkommer på Aksla. For byens befolkning betydde det mange, lange og tunge turer til fjells på jakt etter vann. Ivar G. Braaten forteller om dette i en artikkel i Sunnmøre Historielag sin årbok for 1998 under tittelen «…som i ørkenen Sahara».

For 160 år siden, i 1863, ble det første kommunale vannverket anlagt med støpejernsrør fra Aksla og Vannspringdalen til byen. Men byen vokste og det ble en kamp å få nok vann frem til folk. Derfor måtte ålesunderne hente vann fra bekker og brønner i ti-år fremover. Ved Vannspringdalen kunne det være så lang kø at det var raskere for folk å gå helt til Ravneskaret bak Aksla, for å hente vann.

Interkommunalt vann i over 100 år

På 1890-tallet kom det to store vannkummer som reservetanker på Kiperviktorget. Vannet til disse kom som regel fra Langevågen. Braaten forteller at kommunen i tørre tider hadde funksjonærer ved vannposten, for å sørge for at de dyrebare dråpene ble rettferdig fordelt. Hovedregelen var ei bøtte per husstand.

Byen vokste. Det ble mer folk og mer industri, både tallet på fiskemottak og klippfiskproduksjonen økte. I 1902 vedtok Ålesund bystyre å knytte vannverket til Langevatnet på Emblemsfjellet i Borgund kommune. Bystyret bevilget da 300.000 kroner til prosjektet.

Rekord-dyrt

«Beløpet utgjorde den til da suverent største enkeltsum som bystyret hadde bevilget til noe formål», skriver Ivar G. Braathen.

Men det var fortsatt ikke nok. På slutten av 40-tallet ble det vedtatt å gå i gang med å knytte vannforsyningen til Røssvollsvatnet på Emblemsfjellet. Byingeniøren var optimistisk og mente at dette ville gi Ålesund nok vann til 30.000 – 40.000 personer. Men, det var før folk hadde begynt å dusje…

På 60-tallet ble det klart at det var ingen vei utenom enda en utbygging. I 1976 startet arbeidet med å gjøre Brusdalsvatnet til byens drikkevannskilde.

27 millioner liter rent vann hver dag

I dag er det vi som gir innbyggerne i nabokommunen rent vann. Hver dag produserer vi 27 millioner liter rent drikkevann til folk i Ålesund, Sula og Giske. Med Brusdalsvatnet har vi nok vann, men vi skal også sikre innbyggere og næringsliv RENT vann.

Det betyr å sørge for at vannet i Brusdalsvatnet, råvannet, har god kvalitet. Men, for at råvannet skal bli rent drikkevann, må det behandles, og med bare et vannbehandlingsanlegg er vi svært sårbare. Derfor passer det godt å få sette spaden i jorda for et nytt anlegg 160 år etter det første kommunale vannverket i Ålesund ble anlagt. Med Fremmerholen vassbehandlingsanlegg vil det bli en ny tidsalder når det gjelder sikkert drikkevann til innbyggerne, prosessvann til næringslivet og slokkevann til brannvesenet.

Spydspiss innen avløp

Ledningsnettet ligger som nettverk av blodårer under jorda og pumper det livgivende vannet rundt i kommunekroppen. Og etter at vannet har gjort jobben sin, skal det tilbake til havet. Også her kan vi i jubileumsåret se både bakover og fremover.

Gjenreisingen av Ålesund etter bybrannen betød også en ny by når det gjaldt toaletter og avløp. Det ble lagt 4000 meter med glaserte leirrør i gatene. Og med rør på plass, kunne det også bygges vannklosetter. Ålesund var den første kommunen som satte i gang en systematisk overgang til vannklosett, og fikk på plass 446 moderne, innendørs vannklosetter – nesten like mange som alle de andre norske byene hadde til sammen!

Kamp om utbygging

Men heller ikke den gang ble det investert i avløp uten diskusjoner. Tor Are Johansen forteller i «Det viktige vannet», den norske vann- og avløpshistorien, at Havnestyret i Ålesund fryktet oppfylling av havnebassenget og prøvde med havneloven i hånd og stoppe utbyggingen. De lyktes ikke, og ved inngangen til 1920-tallet hadde tallet på vannklosett kommet opp i 1200.

I dag står er vi igjen der at vi må bygge «en ny by» når det gjelder avløp. EU strammer skruen over hele landet med sine nye krav, og det blir interessant å se ved neste runde jubileumsårstall hva som har skjedd.