Det å være fisker er et stolt og viktig yrke. Det er hardt arbeid. Det er uforutsigbart. Det er rett og slett ikke for alle. Men de som er fiskere har en rett til et trygt arbeidsmiljø. De skal få være fiskere uten at de blir mobbet, trakassert eller seksuelt trakassert.
Når det gjelder fysisk sikkerhet i bransjen, har bevisstheten og oppmerksomheten vært høy lenge. Og etter at fiskerinæringens Metoo-oppgjør startet for et år siden, med Susanne Mortensens kronikk «Feil kjønn om bord», ble nye utfordringer løftet fram i lyset. Siden da har det heldigvis skjedd ting i bransjen som gir oss grunn til forsiktig optimisme.
Nylig undertegnet vi en forpliktende samarbeidsavtale med fiskeriorganisasjonene og Sjøfartsdirektoratet om arbeid for å forebygge og hindre trakassering i næringen. Avtalen legger et viktig fundament. Den bidrar til å skape oppmerksomhet, og den skal sørge for at sentrale aktører som ledere, verneombud og tillitsvalgte får opplæring.
Vi har kurset Sjømannsforbundet og Sjøfartsdirektoratets inspektører om temaet. Flere av fiskeriorganisasjonene har tatt opp seksuell trakassering på landsmøtene sine og utviklet retningslinjer. Ikke minst ser Sjøfartsdirektoratet på hvordan temaet kan innarbeides i fiskernes obligatoriske sikkerhetskurs.
Dette er ikke noe quick fix-arbeid. Det tar tid å endre ukulturer, og å gjøre det trygt å si ifra om uønskede hendelser.
Fiskerinæringen skal kurses for å hindre seksuell trakassering
Lang vei å gå
Selv om vi ser positive tegn, er det ingen grunn til å hvile på laurbærene. I en undersøkelse gjennomført av NRK svarer 37,5 prosent av kvinnene og 2,2 prosent av mennene svarte at de har vært utsatt for seksuell trakassering på jobb som fisker. Dette er alvorlig.
Når man er på en båt, har man begrenset mulighet til å komme seg unna situasjoner. Det å bli seksuelt trakassert uten å ha retrettmuligheter øker alvorlighetsgraden, sammenlignet med situasjoner som skjer eksempelvis på et utested, der man kan trekke seg unna. På arbeidsplasser hvor vi er avhengig av hverandre, blir det et dårligere arbeidsmiljø for alle, dersom noen ikke føler seg trygge. Dette gjelder også for alle de som aldri har hørt om eller opplevd episoder med seksuell trakassering.
Det er dessuten viktig å huske at terskelen for hva som er seksuell trakassering ikke er spesielt høy. Lovbestemmelsen sier at nedre terskel er uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som plagsom. Det kan være klåing, tafsing og seksualiserte kommentarer. Kiling, klaps på baken og to hender på bar rygg kan også være seksuell trakassering.
Fiskarlaget foreslår felles varslingssystem for hele næringa
Lover er ikke nok
Vi har et godt lovverk i Norge hvor diskriminering og trakassering er forbudt. Den som utsettes for det har til og med et lavterskeltilbud for å klage på hendelsen til Diskrimineringsnemnda. Dette er ikke nok.
Vi ønsker ikke bare at tilfeller av seksuell trakassering i ettertid håndteres på en god måte. Ledere er også nødt til å jobbe forebyggende for å redusere risikoen for nye hendelser. Det er bedre og mer lønnsomt å hindre slike saker, enn å forsøke å rydde opp når skaden har skjedd.
Fiskeri- og havministeren setter likestilling på dagsordenen
Hvordan jobbe forebyggende?
I et forebyggende arbeid mot trakassering er det tre ting som er særlig viktig. For det første må arbeidet forankres hos ledelsen. Uten interesse og driv fra toppen blir det ingen ting av.
For det andre må arbeidsplassen ha tydelige regler for oppførsel. Vår er faring er at det er lurt å snakke høyt om hvordan man skal kunne forvente å ha det.
Og ikke minst: Det må være kjente konsekvenser ved brudd på lover og regler. Det holder ikke at papirene og rutinene er tydelige. Her kan næringen skjele til andre områder og se på hvordan avvik håndteres – hva skjer hvis man underslår penger? Hva skjer hvis man stiller med promille som lokomotivfører?
Til slutt en gulrot til alle ledere som lurer på om de har tid til forebyggingsarbeid: Når man jobber forebyggende for en trygg arbeidsplass, får alle mer tid til å drive med det jobben handler om. Håndtering av slike saker er nemlig ofte tidkrevende, og potensielt svært skadelig for den enkelte og for arbeidsmiljøet. I alle fall nå som stadig flere snakker høyt om sine opplevelser.