Ingen mennesker er feilfrie. Det skal vi heller ikke forlange av statsråder. De må likevel finne seg i at de bli bedømt strengt.

Det følger ansvar med å være forvaltere av «demokratiets gull»: Tillit.

Det ansvaret gjør at de må trå ekstra varsomt. Feiltrinn skader ikke bare den enkelte statsråd eller regjeringa, men kan svekke en av demokratiets grunnvoller.

Fredag varslet Sandra Borch (Sp) at hun går av som minister for forskning og høyere utdanning. Det skjedde etter at en BI-student hadde avslørt at hun hadde jukset på masteroppgaven fra 2014.

Hun hadde i stor stil klippet og limt fra andre kilder uten å kreditere dem. Omfanget av plagiatet var så stort at det ikke var noen tvil.

Hun kunne umulig fortsette som statsråd. Ekstra ille var det selvsagt at hennes departement har frontet en hard linje i plagiatsaker. Sist uke ble det bestemt å ta en student til Høyesterett for en sak som framstår langt mindre alvorlig enn hennes egen.

Det stoppet ikke der. Før helga var omme, avdekket VG at også helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), en av statsminister Jonas Gahr Støres sterkeste regjeringskort, var i hardt plagiat-vær. Hun og en medstudent hadde i 2021 klippet og limt uten å oppgi kilde i deres masteroppgave fra 2021.

Omfanget er mye mindre enn i oppgaven til Borch, men det alene frikjenner ikke Kjerkol. Det gjør det heller ikke enklere for henne at hun har endret forklaring undervegs.

Først avviste hun helt at de hadde klippet og limt. Så var forklaringen at de hadde klippet tekst fra andres oppgaver, men at det var en redigeringsfeil – slurv altså.

Slurv kan bedømmes mildere overlagt juks, men her må det være likhet for loven. Andre studenter har blitt straffet for grovt slurv, eller forsettlig juks. Overlegg er altså ikke i seg selv nødvendig for å bli felt for juks.

Nord universitet startet sine undersøkelser av saken mandag.

Utfallet av disse vil være avgjørende for Kjerkols videre skjebne som statsråd. Er konklusjonen forsettlig juks, er hun ferdig. Må hun må ty til stadig nye forklaringer, sitter hun heller ikke trygt.

Seks statsråder har så langt blitt nødt til å forlate Støre-regjeringen på grunn av tillitsbrudd. Det tærer på folks tillit. I Arbeiderpartiets egne analyser av valgresultatet i fjor, var disse sakene en viktig årsak til det svake valgresultatet.

Men regjeringens statsråder er ikke aleine om å streve med å forvalte tilliten. Pendlerboligsakene, aksjehandlene til Erna Solbergs ektemann Sindre Finnes og stortingspolitikeres rot med reiseregninger har også bidratt til svekke folks tillit til folkevalgte.

I sum er dette svært alvorlig. Tillit kan tøyes som en strikk. Tøyes den for langt, slites den tvert av.