SV og regjeringspartiene landa enighet om revidert budsjett uten å ta nye, store jafs av oljepengene. Inflasjonsalarmen blir ikke utløst av dette.

De store pengene går til økt barnetrygd og sosialhjelp.

Men SVs grønne ønskeliste har vært lang. Nå har ønskelista blitt enda lengre, men hvordan den bidrar til kraftige klimakutt er vanskelig å se. Det gjør den ikke før den blir noe mer enn en ønskeliste.

SVs to store krav foran forhandlingene med regjeringspartiene var flere utslippskutt og mer i trygder og andre ytelser. De har kommet greit i mål med det siste. En økning i barnetrygden på rundt to milliarder årlig er et betydelig politisk gjennomslag, selv om noen sikkert mener at 200 mer i måneden ikke er all verden.

Det er ikke hver dag barnetrygden økes, for å si det slik.

I mer enn 20 år, mellom 1996 og 2009, lå den på stedet hvil før den ble løftet i tre omganger, med drøyt en milliard i hver av de to siste. KrF markedsførte dette som en av sine store politiske seire i denne perioden.

En varig økning i sosialhjelpa på nær 600 millioner på årsbasis er også et gjennomslag som tåler SVs merkevaretest. Satsene blir økt med 10 prosent. Det gjør mer enn å holde tritt med inflasjonen, og vil styrke økonomien til de som sliter aller mest med å få endene til å møtes.

I sum er trygdeytelsene økt med 2,4 milliarder for inneværende år. Når SV skal summere opp tiltak som «gir betydelige klimakutt», som det heter i partiets uttalelse, blir tallene langt mindre. Her topper økte tilskudd til kollektivsatsing i storbyene lista.

I sum gir miljø- og klimatiltakene bare knapt 450 millioner i budsjettvirkning.

Her må SV bruke glasskule og kikkert for å kunne måle effekten av sine gjennomslag. Lista over miljø-, klima- og næringstiltak i budsjettenigheten toppes med en ambisjon om å elektrifisere offshore-installasjoner ved hjelp av havvind.

Å kalle det et stort gjennomslag for SV eller klimaet er en overdrivelse, for å si det mildt. Ikke er det stor politisk strid om en slik ambisjon, ikke smekkes døra igjen for elektrifisering fra land og trolig vil det ikke gi noen større målbar effekt for norske klimautslipp på denne siden av 2030.

Ikke alt på den 19 punkt lange lista over grønne tiltak peker like langt fram, men har det til felles at det kan ta tid å gjennomføre dem. Dermed vil også klimaeffekten ligge et stykke fram i tid.

Det er ikke feil å tenke langsiktig og ha ambisjoner, men det er tydelig at det er på klima og miljø SV har slitt mest med å få politiske seire. At ikke ett eneste punkt på ønskelista handler om å begrense oljenæringa, understreker dette.