I helga som var signerte regjeringspartiene og SV den femte budsjettavtalen. SV brøt i sin tid regjeringsforhandlingene med Arbeiderpartiet og Sp, men har etter den tid vist seg fram som en svært pålitelig budsjettpartner.

I forhandlingene har SV klart å flytte på rundt 18 milliarder kroner. Et relativt høyt tall, selv om beløpet i seg selv ikke er noen fasit på hvilke gjennomslag SV har fått.

På utgiftssiden plusses det på rundt ni milliarder kroner. Ikke alle disse milliardene dekkes inn fullt ut og en del av denne utgiftsøkningen dekkes inn av penger som er blitt stående ubrukt gjennom pandemien.

En bruker altså engangspenger for å dekke en permanent økt utgift. I en budsjettsammenheng er ikke det veldig ansvarlig.

På den andre siden, vi tror ikke disse påplussingene vil utgjøre noe trussel mot stabiliteten i norske økonomi. Vi har også vanskelig for å tro at disse milliardene det er snakk om har noen vesentlig betydning i forhold til kronekurs, inflasjon og renteutvikling.

Mye av endringen i budsjettet brukes til å styrke de velferdsordningen vi har.

Det blir noe billigere å ha barn i SFO. Barnetrygden økes for barn over seks år. Stønad til uføre og folk som går på arbeidsavklaringspenger justeres litt opp og studiestøtten økes, for å nevne noen av gjennomslagene SV har fått.

Så kan en diskutere om ikke disse tiltakene bør vært mer spisset mot de som sliter mest og i noe mindre grad smøres tynt ut over til alle. Den generelle økningen i barnetrygden er et eksempel på det.

Rettferdig fordeling og klima var SV hovedkrav inn i forhandlingene med regjeringen. I avtalen opprettes det et såkalt punktutslippsprogram som det bevilges 1,5 milliarder kroner til.

Men det framstår som at SV har fått større gjennomslag for å øke pengebruken til offentlige velferdsordninger, enn til nye klimatiltak.

Gitt den dyrtiden vi nå er inne i kan det være nødvendig. Stadig flere sliter med å få endene til å møtes og SV synes å ha gjort en god jobb med å forhandle fram økte bevilgninger innenfor disse viktige velferdsområdene.

En rødgrønn regjering kan ikke sitte i ro og se på at matkøene vokser. Det er uverdig for dem som må stille seg i den køen og det er et signal om at den velferdsstaten vi har bygget opp ikke klarer fange opp dem som trenger det mest.

I lys av det er det både riktig og nødvendig å øke beløpene i en del av de støtteordningen velferdsstaten tilbyr.