Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag eierskap i rundt 70 ulike selskaper. Listen har over tid vokst seg stadig lengre. Ikke alt fylkeskommunen har gått inn i er like gjennomtenkt.
I tillegg er det avdekket betydelige mangler i forvaltningen av fylkeskommunens eierskap.
Det er på tide å rydde opp.
Vil kaste styret i Fylkeshuset AS
Møre og Romsdal fylkeskommune har nå opprettet et eget utvalg som skal starte ryddejobben. Det utvalget får mer enn nok å henge fingrene i, for å si det slik. De må komme med forslag til hvilke selskaper fylkeskommunen bør gå helt ut av.
Samtidig må det kvalitetssikre styringen av de selskapene fylkeskommunen fortsatt skal bli sittende som eiere i.
Det er helt uakseptabelt at selskaper som Fylkeshuset AS har fått leve sitt eget liv helt på siden av folkevalgt styring og kontroll på en måte som har satt både fylkeskommunens omdømme og millionbeløp av fellesskapets midler i fare.
Treng ei sterk vaktbikkje for å trygge tilliten
Selvsagt vil det være fornuftig både for kommuner og fylkeskommuner å organisere deler av sin virksomhet i egne selskaper. Det gjelder blant annet selskaper som forvalter egne eiendommer, slik som Fylkeshuset AS, og selskaper for regionalt og interkommunalt samarbeid.
Men slike selskaper kan ikke slippes løs i fri dressur.
Politikerne og offentligheten må alltid ha full oversikt over hva slike selskaper driver med, og at det både er innenfor lovverket og i tråd med både selskapets formål og fellesskapets interesser.
Advarer fylket mot å trekke seg fra kai-samarbeid i Hellesylt
På listen over selskaper som Møre og Romsdal fylkeskommune har store og små eierandeler i, står det også en rekke selskaper som fylket bør forsøke å selge seg ut av. Det gjelder blant annet rekken av selskaper der fylket har gått inn med kapital i stedet for å yte direkte tilskudd. For det første gir dette enkeltaktører et sugerør til støttemidler som andre ikke får.
I andre tilfeller er slik selskapsorganisering med på å flytte politikk-utøvelsen ut av politikernes hender, i verste fall ut av offentlig innsyn. Rekken av samferdselsselskaper Møre og Romsdal fylkeskommune er eier i, kan være et eksempel på dette.
I sin tid så disse investeringene kanskje ut som en god idé og noe som det var bred politisk enighet om.
Etter hvert kan slik enighet smuldre bort, og tvert imot bli gjenstand for skarpe politiske konflikter. Resultatet kan bli at fylkeskommunen er eiere i selskaper som har politiske mål som er stikk i strid med det rådende politiske flertallet.
Når slike selskaper i tillegg skal drive mer eller mindre intens lobbyvirksomhet, ikke bare mot sentrale myndigheter, men også inn mot fylkestinget, blir det fullstendig meningsløst.
Politikere må aldri outsource politikken til lukkede styrerom.