Hittil i år er det registrert 15.397 nye ledige stillinger i fylket. Dette er en betydelig nedgang sammenlignet med samme periode de siste to årene.

I perioden januar til august 2022 ble det lyst ut i overkant av 19.000 ledige jobber i fylket. For samme perioden i 2021 var tallet drøyt 18.000 utlyste stillinger.

Tallene kommer fram i NAV Møre og Romsdal sin rapport om arbeidsmarkedet i fylket for august.

En skal være forsiktig med å tolke for mye inn i denne nedgangen i tallet på ledige stillinger, men det kan være et varsel om at rentehevingene fra Norges Bank virker, i den forstand at de er i ferd med å kjøle ned arbeidsmarkedet.

At tallet på ledige stillinger faller kan være et tegn på at arbeidsledigheten kan komme til å stige.

Men der er vi ikke nå. Ledighetstallene for august viser at det er 3.664 arbeidssøkere i fylket som er registrert som helt eller delvis ledige. Dette utgjør 2,7 prosent av arbeidsstyrken.

Det betyr at ledigheten i Møre og Romsdal ligger på samme nivå som de andre vestlandsfylkene. Historisk sett er dette en svært lav arbeidsledighet.

En undersøkelse NAV gjennomførte blant bedriftene i fylket før sommeren, viste at framtidstroen ikke er like sterk som den var bare for noen år siden.

Økt rente og økte priser kan være noe av årsaken til det. Krig og energikrise i Europa slår også inn i et eksportfylke som Møre og Romsdal.

De som følger arbeidsmarkedet i fylket tett peker på en avventende holdning i næringslivet. Mange er usikre på hvilken veg utviklingen tar de nærmeste årene.

Det kan igjen føre til at stadig flere venter med å søke etter mer folk. Denne usikkerheten kan være med å forklare noe av nedgangen i nye jobber som lyses ut.

Pleie og omsorg, industriarbeid, butikk- og salgsarbeid, samt reiseliv og transport, er de tre områdene som akkurat nå har flest ledige stillinger.

Tegnene til en avkjøling i arbeidsmarkedet kan være godt nytt i forhold til nye renteøkninger. Dette sammen med en utflating, og kanskje en viss nedgang i boligprisene, er to viktige temperaturmålinger for norsk økonomi.

Men det som er bra for renteutviklingen er ikke bra for dem som risikerer å miste jobben. Kombinasjonen høy rente, fallende boligpriser og økende arbeidsledighet er en farlig miks både for den enkelt og for norsk økonomi.

Å klare den balansegangen blir regjeringens fremste oppgave når de om en drøy måned legger fram statsbudsjettet for neste år.