Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var korkje spenstig eller kreativ då han skulle erstatte Ola Borten Moe (Sp) i regjeringa. Han satsa på sikre kort.

Så er dette neppe heller tida for å gambling.

I ein valkamp der regjeringspartia slit i motvind og bølgjer etter internt rot, ser ro og erfaring ut til å ha vore viktigare enn fornying. Dette er statsrådsskifte som knapt nok skapar ei einaste politisk krusing.

Ola Borten Moe forlét regjeringa etter å ha falle for eigne feilgrep. Det har han til felles med dei tre statsrådane som har forlate skuta før han. Hadia Tajik (Ap) måtte gå etter skatte-rot, Odd Roger Enoksen (Sp) etter ei tidlegare historie om upassande oppførsel og Anette Trettebergstuen (Ap) på grunn av brot på habilitetsreglane.

I tillegg er nyvald Ap-nestleiar Tonje Brenna i hardt vêr etter habilitetsrot.

To brå statsrådsskifte ein situasjon der begge regjeringspartia slit i stampesjø utan synleg framdrift på meiningsmålingane er lite gunstig. Støre og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har hatt desperat behov for å styre inn på rolegare farvatn. Ein valkamp er aldri tida for større endringar, og kaoset dei siste månadane har gjort det enda mindre aktuelt.

Geir Pollestad (Sp) er på ingen måte ein politisk lettvektar, og er eit trygt val som landbruksminister. Han har vore ein av dei mest markerte på Stortinget for Senterpartiet etter at partiet gjekk i regjering.

Som parlamentarisk nestleiar har han vore høgt og lågt for forsvare regjeringa sin politikk. Han har god standing i partiet, og kan politikkområdet. Han har snart 13 år bak seg på Stortinget, og har fartstid som både politisk rådgjevar og statssekretær i Stoltenberg-regjeringa.

Etter nær to år som landbruksminister kan heller ikkje Sandra Borch (Sp) reknast som nokon lettvektar. Ho har losa gjennom to landbruksoppgjer i krevjande tider for både norsk økonomi og landbruket.

Erfaring er ikkje nok åleine. Både Pollestad og Borch vil møte krav og forventningar som ikkje kan svarast ut med at «middag utan kjøt er ikkje middag» eller mistru til faglege kosthaldsråd. Regjeringa slit med tilliten både hos småbrukarar, studentar og forskarar i delar av høgskule- og universitetssektoren.

Ingen lettvinte løysingar eller retorikk kan bøte på det.

Her blir det krav om evne til å lytte og vise handlekraft, men også evne til å halde forventningane til kva regjeringa faktisk kan levere på eit realistisk nivå. Regjeringa har allereie strekt budsjettstrikken lovleg langt, og kan ikkje smørje alle misnøgde veljargrupper med feite økonomiske lovnader.

Slikt treng Støre erfarne og litt kjedelege statsrådar til.