Alle som sitter i toppen av norsk politikk må finne seg i mer åpenhet og strengere regler for kjøp og salg av aksjer. Det handler om å ivareta tilliten til de folkevalgte.

Et totalforbud er likevel å dra det for langt.

Vi kan ikke legge opp til et system som stenger mange kandidater med bakgrunn fra næringslivet ute fra å ta toppverv i politikken. Vi trenger bredde i laget. Vi må bare hindre at noen spiller urent – og at de kan mistenkes for det.

I kjølvannet av Ola Borten Moes (Sp) avgang som statsråd har det kommet en høyst nødvendig debatt om grensene for toppolitikeres handel med aksjer. Moe måtte gå av etter å ha kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen ASA.

Denne saken var et soleklart habilitetsbrudd.

Moe deltok i regjeringens behandling av en milliardkontrakt med våpenprodusenten Nammo, et selskap der Kongsberg Gruppen har et betydelig indirekte eierskap.

Saken var så klar at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) kunne vifte med «Håndboken for politisk ledelse» på en etterfølgende pressekonferanse. Alle saker er ikke like klare. De kan likevel utgjøre en like stor trussel mot befolkningens tillit til politikerne.

Etter tre habilitetsbrudd på rappen i regjeringen, har en enstemmig Kontroll- og konstitusjonskomité på Stortinget vedtatt å granske regjeringsapparatets håndtering av habilitet.

En slik gransking bør være starten på noe mer. Reglene må skjerpes, slik at også både velgere flest og de som ikke har lest «Håndboken for politisk ledelse» skjønner hvor grensen går.

Rødt er det partiet som vil ha hardest lut. De vil ha fullt forbud mot all aksjehandel for statsråder og en betydelig innskjerping for stortingsrepresentanter. Høyre vil gi statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere følgende valg før de tiltrer:

Selg eller frys aksjebeholdningen. Salg undervegs bør ifølge Høyres forslag bare skje unntaksvis etter tillatelse fra Statsministerens kontor (SMK).

Også Høyre vil stramme inn stortingsrepresentantenes handlingsrom.

Norsk økonomi ville ha godt av at flere investerte i aksjer i stedet for å sylte hele sin formue ned i boligmarkedet. Vi bør derfor heller ikke stenge døra til toppolitikken for alle som eier eller handler med aksjer. Det gjelder uavhengig av om aksjene er i et børsnotert eller familieeid selskap.

Toppolitikere må likevel finne seg i å måtte ha en armlengdes avstand til alle økonomiske disposisjoner der det kan sås tvil om at de opptrer uhildet. Strammere regler for aksjehandel er en god start.

Tap av tillit til politikerne er mye mer alvorlig enn det eventuelle økonomiske tapet det vil påføre den enkelte.