Helsedirektoratet vil ha oss til å spise mer frukt og grønt, mindre kjøtt, ta oss tid til å spise og glede oss over maten. Det er litt vanskelig å se hvorfor det provoserer så mange.

Tross alt så er det jo råd som skal gi oss bedre liv og helse.

Ingen planlegger å forby oss å stappe i oss en ostegrill på bensinstasjonen – eller å tvangsfore oss med linsesuppe.

Forslagene til nye, nasjonale kostråd ble sendt på høring sist uke.

«Fem om dagen» er blitt til «fem til åtte». Vi rådes til å velge mer mat fra planteriket, mer belgfrukter og fullkorn og minst mulig av alle typer prosessert kjøtt – og å glede oss mer med maten.

Så skal vi få leve lenge i landet.

Men så var det denne biffen da. Rådet om å spise bare 350 gram rødt kjøtt i uka får både bønder, politikere og en hel del «vanlige folk» til å steile. I dag er rådet 500 gram. Vi snakker altså om åtte kilo mindre i året.

Kjøttindustrien og andre som hisser seg opp, kan imidlertid ta det helt med ro – i alle fall om vi ser på hvor flinke folk har vært til å lytte til råd fram til nå. Det er bare å se på hvordan det har gått med målene i «Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold».

Handlingsplanen satte mål om hvor mye inntaket av grønnsaker, frukt og bær, fisk og grove kornprodukter skulle øke fra 2015 til 2023. Slik gikk det:

  • Forbruket av grønnsaker økte ikke.

  • Forbruket av frukt og bær har gått ned med 10 prosent. Målet var å øke det med 20 prosent.

  • Forbruket av fisk og sjømat falt med 13 prosent. Målet var å øke det med 20 prosent.

Og slik kan vi fortsette. Vi har ikke redusert inntaket av mettet fett eller av tilsatt sukker i maten, og vi spiser ikke mer grove kornprodukter. Vi lytter altså svært dårlig til råd.

Om det er slik at «vi blir det vi spiser», så ser det ikke så bra ut for oss. I Norge har vi ikke klart å stoppe økningen av fedme, diabetes og andre livsstilssjukdommer knyttet til kosthold.

Hadde vi fulgt kostrådene, ville vi ikke bare vært friskere lenger, men et hardt pressa helsevesen ville trolig spart tresifra milliardbeløp årlig.

Men det er altså ikke veldig stor sjanse for det. Vi lytter ikke til rådene. Det gjelder ikke bare hver enkelt av oss privat, men også politiske myndigheters vilje til å gjøre det enklere og billigere for alle å ta sunne matvalg. Kommer hensynet til folkehelsa i konflikt med næringsinteresser, er det gjerne sistnevnte som vinner.

Vi burde heller hisse oss opp over dette enn at noen anbefaler oss å spise litt mer grønnsaker, og litt mindre kjøttdeig.