Fastlegene bør konsentrere seg om å behandle pasienter. Oppgaver som handler om helt andre ting, bør bort eller overtas av andre. Da bør vi starte med de minst viktige oppgavene.

Vi er fortsatt på full fart mot en stadig mer alvorlig fastlegekrise. Da er det misbruk av legenes kompetanse og tid å sette dem til slikt som å være vaktbikkjer for å hindre «skulk» fra skoler og arbeidsliv.

Vi kan ikke løse denne krisa bare med å sette inn flere leger.

Regjeringas «fastlegeutvalg» la fram sin rapport tirsdag formiddag. Utvalgsleder Kjetil Elias Telle slo der fast at vi er i verdenstoppen i antall fastleger, og at veksten i antall leger i fastlegeordninga har vært høyere enn befolkningsveksten.

Likevel blir ressursene knappere og knappere.

Andelen av befolkninga som er uten fastlege har økt de siste årene og ventelistene vokser. Mange kommuner opplever at det har blitt vanskeligere å rekruttere nye fastleger. Det gjelder ikke bare små distriktskommuner, men også i byene.

Samtidig er det krevende å få særlig yngre fastleger til å bli stående i ordninga. Høyt arbeidspress er en viktig årsak. Det er ikke lett å kombinere en arbeidsuke som kan strekke seg opp i 50 timer med familieliv og forsørgeransvar.

God lønn kjøper ikke småbarnsforeldre ut av den skvisen.

Mye av arbeidet er dessuten knyttet til administrasjon, rapportering og oppgaver som det slett ikke kreves seksårig medisinutdanning for å utføre. Da vil de kunne bli stående en spagat mellom høyt arbeidspress og egne krav til faglighet.

Helsepersonell-kommisjonen la nylig fram sin rapport. Den hadde et videre perspektiv. Likevel er det verdt å ta med seg noen av konklusjonene fra dette utvalget.

Det blir ikke flere varme hender i framtida, men færre.

Vi kan ikke kjøpe oss ut av mangelen på personell, verken når det gjelder leger eller sykepleiere. Vi kan heller ikke i lengda basere oss på import fra naboland som står i akkurat de samme utfordringene som oss.

Fastlegeutvalget foreslår å bruke økonomiske virkemidler og bedre arbeidstidsordninger. Det vil helt sikkert hjelpe noe, så lenge flere utdannes til legeyrket.

Om ikke bidrar dette bare til å flytte problemet til andre deler av helsevesenet.

Enda viktigere bør det være å se på oppgavemengden. Noe kan løses med teknologi og andre med bistand fra andre yrkesgrupper, mens atter andre bør fjernes fra fastlegenes kontor. Fastlegeutvalget peker på sykmelding for korttidsfravær i arbeidslivet og fravær i videregående skoler.

Dette er lavthengende frukter som bør høstes straks.