Norges Bank byr på en knallhard julepakke til det norske folk. For 14 gang på rad økes renta.

Styringsrenta fra sentralbanken er nå 4,5 prosent. Regningen for dagens rentehevingen vil, som følge av bankenes varslingsregler, slå inn i folks nettbank rundt påsketider.

Da kan boliglånsrenta bli på rundt 6,5 prosent. Det svir.

Og den høye renta kan komme til å vare en god stund. Norges Bank antyder at dersom alt går vår vei kan det første rentekuttet komme til høsten. Prognosen de nå legger fram indikerer at rentenivået ved utgangen av 2025 er rundt ett prosentpoeng lavere enn i dag.

Renta på boliglånet er den store utgiften for folk flest. Og det rammer særlig yngre folk som nylig har etablert seg på boligmarkedet og barnefamilier.

På den andre siden viser også tallene at så lenge folk beholder jobben klarer de aller fleste å betjene den økte renta ved at en strammer kraftig inn på annet forbruk.

Innstrammingene i privatøkonomien som folk nå blir tvunget til å gjøre vil få konsekvenser. Vi handler mindre, vi venter med å pusse opp og vi dropper en dyr ferietur, for å nevne noe.

Det vil ramme de som jobber i varehandelen at omsettingen går ned. Det vil ramme folk innen byggnæringen at folk venter med oppussingen av huset, eller leiligheten.

Særlig bygg- og anleggsnæringen går et tøft år i vente. Vi vil dessverre ganske sikkert komme til å se mange konkurser i denne næringen i året som kommer.

Et noe nær samlet korps av sjeføkonomer rundt om i bankene spådde at Norges Bank ikke ville heve renten ytterligere. Både i Europa og i USA er inflasjonen på vei nedover.

Det skjedde ikke. Norges Bank føler seg ikke trygge på at vi har kontroll på prisstigningen.

Det henger åpenbart sammen med den svake kronekursen. Svak kronekurs bidrar til inflasjon gjennom høyere priser på importerte varer.

I tillegg er den lave kronekursen med å øke inntjeningen i eksportindustrien, ved at varer vi eksporterer blir billigere og dermed mer konkurransedyktige.

God lønnsomhet i eksportindustrien gir igjen grunnlag for gode lønnsøkninger for dem som jobber der. Med andre ord vil svak krone gi rom for gode lønnsoppgjør i det som kalles frontfagene.

I Norge er det en lang tradisjon for at det er frontfagene, altså eksportindustrien, som setter rammene for lønnsoppgjøret i alle andre sektorer.

Norges Banks håp er at krona styrker seg, lønnsomheten i maritim industri, laksenæringen og oljesektoren går ned, noe som igjen gir lavere lønnsoppgjør og dermed grunnlag for lavere rente.

Skjer ikke dette er beskjeden fra Norges Bank at renta kan komme til å øke ytterligere.

2024 kan bli et tøft år for mange.