Seks år etter at Statens vegvesen varslet Vegdirektoratet om betydelige svakheter ved Tretten bru, kollapset den. Tilfeldigheter gjorde at det ikke gikk liv.

Spørsmålet om hvordan en slik behandling av et varsel er mulig, roper på svar. Ikke bare for å avklare hva som har skjedd i tilfellet Tretten bru.

Om dette er standarden, er det grunn til å være bekymret for sikkerhetskulturen i direktoratet.

I morgentimene 15. august i fjor kollapset Tretten bru over Gudbrandsdalslågen og E6. To kjøretøy, en lastebil og en personbil, var på veg over den ti år gamle limtrebrua. Føreren av lastebilen måtte berges ut med helikopter.

Straks etter ulykka opplyste Innlandet fylkeskommune at det var gjennomført en grundig inspeksjon av brua året før kollapsen, uten at det ble avdekket feil.

Forrige uke kunne imidlertid Aftenposten avsløre at Statens vegvesen allerede i 2016 varslet Vegdirektoratet om store svakheter. Ifølge varselet hadde enkelte punkt på brua en svakheter som måtte tolkes som at den knapt nok kunne bære sin egen vekt.

Vegvesenet foreslo at Tretten bru måtte forsterkes i skjøtene. En tilsvarende bru ved Sjoa hadde kollapset samme år. Til tross for dette dramatiske bakteppet, ble ikke dette gjort.

Vegdirektoratet vil ikke overfor Aftenposten kommentere sin håndtering av varselet. De begrunner det med at granskingen av brukollapsen fortsatt pågår.

Nestlederen i Stortingets transportkomité, Frank Sve (Frp), slår seg ikke til ro med et slikt svar. Han vil nå kreve åpen høring i komiteen.

Statens vegvesen varslet allerede i fjor gjennomgang av regelverk og rutiner for bygging av trebruer. Men dette handler om mye mer. Spørsmålene som må stilles, bør like mye dreie seg om hvilke systemer og rutiner vegetaten har i sikkerhetsarbeidet.

Slike spørsmål har også Riksrevisjonen stilt i flere omganger, senest i 2019 og nå i sommer.

I rapporten som ble offentliggjort i sommer, kritiserer Riksrevisjonen vegetatene nettopp for mangelfull styring og oppfølging av drifts- og vedlikeholdsarbeidet. Feil og mangler har vært kjent i årevis uten at de er rettet opp. «Det viser at de ikke har gode nok systemer for læring og forbedring», heter det i rapporten.

Norske veier kan fint klare seg uten limtrebruer, dersom det skulle vise seg at slike konstruksjoner er problemet. Vi kan heller ikke gardere oss mot større og mindre sikkerhetsavvik på de nær 23.000 andre bruene i landet. Men vi må kunne forlange garantier for at de som skal sørge for et sikkert veinett, ikke legger varsler om alvorlige avvik i en skuff.

Derfor bør Stortinget forlange svar i en åpen høring.