Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tar grep i finansieringa av norske sjukehus. Det varslet hun i en uvanlig offensiv sjukehustale tirsdag.

Utfordringene sjukehusa står foran, gjør dette helt nødvendig.

Lavere egenkapitalkrav på investeringer, lavere renter og litt slakkere effektiviseringskrav vil hjelpe. Så gjenstår det å se hvor kraftfulle grepene vil bli i praksis.

Helseministerens årlige sjukehustale og de påfølgende oppdragsbrevene til helseforetakene legger rammer for hvordan prioriteringene for det nærmeste året skal være. I tillegg pekes det ut en retning for den videre kursen.

I årets sjukehustale var det siste minst like viktig som det første.

Kjerkol valgte å starte talen med å presentere tre hovedpunkt fra en forsinka «Nasjonal helse- og samhandlingsplan». For sjukehusa betyr disse i korte trekk at de vil få lavere lånerente, mindre krav til egenkapital og litt mindre strenge krav til effektivisering.

I dag er sjukehus-låna knyttet opp mot markedsrentene. I tillegg stilles det krav til 30 prosent egenkapital. Egenkapitalkravet reduseres nå til 10 prosent. Modellen for renteberegning føres tilbake til slik den var før 2018, altså at renta knyttes opp mot statens renter.

Endringa av egenkapitalkravet vil først og fremst få betydning for hvor raskt investeringer kan tas og hvor mye helseforetaka må spinke og spare før de kan investere.

Indirekte kan det gi sparte kostnader, forutsatt at investeringen gir en effektiviseringsgevinst. Men investeringen skal uansett betales, og med lån følger det renter. Kostnaden på selve investeringa kan altså i praksis øke.

Kjerkols renteforslag kan bety mer. Ifølge Kjerkol vil overgang fra markedsrente til statlig rente redusere sjukehus-Norges årlige lånekostnader med 2–300 millioner. I løpet av lånenes løpetid blir dette milliardsummer.

På toppen av dette kommer mindre krav til effektivisering.

Finansieringsmodellen har de siste åra gitt sjukehusa bare 80 prosent kompensasjon for demografi, mens kommunene får 100 prosent. Den 20-prosenten er det meninga sjukehusa skal ta inn ved å effektivisere.

Kjerkol mener det ikke er mer å hente på dette nå, og vil likestille sjukehus og kommunehelsetjeneste. I så fall kan sjukehus-Norge får rundt en halv milliard mer å rutte med i året.

Revolusjonerende er det ikke. Enorme summer er det ikke snakk om. Men sett i forhold til utfordringene som sjukehusa står foran med en aldrende befolkning og en økende mangel på fagfolk, vil disse grepa være viktige.

Sjukehusa vil få større økonomisk handlingsrom. Hvor stort og om det er stort nok i forhold til utfordringene, gjenstår å se.