Hensynet til pasientsikkerheten trumfet det meste da styret i Helse Møre og Romsdal torsdag valgte å utsette Helseplattformen. Noe annet var umulig.

Du kan ikke si at du frivillig ofrer hensynet til pasientene foran hensynet til helseforetakets økonomi. Styret kunne heller ikke la seg tvinge i kne under vekten av prosjektets prestisje.

Særlig ikke når innstillinga fra administrasjonen med nyslått administrerende direktør Olav Lødemel i spissen er så klar.

Vedtaket betyr likevel ikke at julefreden kan senke seg. Her er det mer trøbbel i vente.

Mye mer.

Assisterende direktør i Helse Møre og Romsdal, Heidi Nilsen redegjorde for de økonomiske konsekvensene av en utsettelse. Foto: Staale Wattø

Utsettelsen av det nye journalsystemet har nemlig også en prislapp, og på den står det store tall. Kostnadene er betydelige, ikke bare for Helse Møre og Romsdal, men for hele helseregionen.

30 millioner kroner koster det for hver måned prosjektet må forlenges.

En utsettelse på rundt halvannet år, slik det nå ligger an til, vil altså svi av 600 millioner. Det er ikke småpenger.

I tillegg kommer en sprekk på ytterligere 55 millioner i årlige systemkostnader. Tidligere i år måtte styret i Helse Midt-Norge svelge en sprekk på 50.

I løpet av sju måneder har altså de årlige tjenestekostnadene økt fra 700 til 805 millioner. Disse 105 millionene er heller ikke lommerusk, selv om ekstrakostnadene skal fordeles på alle tre foretakene.

Så koster det Helse Møre og Romsdal et sted mellom 70 og 150 millioner ekstra å koble det nye sjukehuset på Hjelset til de gamle systemene i stedet for å plugge det direkte til Helseplattformen.

Heller ikke dette er småpenger.

Tidligere konstituert adm.dir. Heidi Nilsen i samtale med sin etterfølger, Olav Lødemel. Foto: Staale Wattø

Og alle disse millionene må hentes fra et sted. Eller rettere sagt fra tre steder: Helse Møre og Romsdal, Helse Nord Trøndelag og St. Olavs hospital.

Prosjektkassa som var merket med «Helseplattformen» er bunnskrapt. Helse Midt-Norge har bokstavelig talt ikke nok penger i banken til å dekke disse ekstrakostnadene.

De tre helseforetaka har da i all hovedsak tre valg.

  • De kan kutte i driftskostnadene, altså lønn. Det kan bety at «produksjonen» og inntektene også faller om ikke de ansatte blir pålagt å løpe enda fortere.

  • De kan spare inn på varekostnadene, men det er grenser for hvor mye. De kan ikke akkurat slå av strømmen og slutte å bruke bandasjer heller.

  • De kan utsette andre investeringer – på nybygg og medisinskteknisk utstyr.

Sannsynligvis må de gjøre litt av alt. For Helse Møre og Romsdal kommer dette på toppen av et omstillingskrav på 140 millioner.

Hvor mye den samla sluttsummen blir, gjenstår å se. Konsekvensene kan uansett bli brutale.

Styret i Helse Møre og Romsdal. Foto: Staale Wattø

Alt må nå opp til ny vurdering. Det bekrefter styreleder Ingve Theodorsen overfor Sunnmørsposten. Men han avstår klokelig nok fra å sette navnelapper på hva og hvem som blir rammet nå.

Det skal imidlertid ikke stor fantasi til å spå at det er små muligheter til å trekke ned kostnadene på allerede påbegynte prosjekter, slik som Sjukehuset for Nordmøre og Romsdal (SNR).

Derfor er det nærliggende at både innkjøp av nytt medisinsk teknisk utstyr og ikke-påbegynte prosjekter, slik som det såkalte AIO-prosjektet i Ålesund sjukehus, blir kastet opp i tombola-hatten.

Til sjuende og sist vil også det gå ut over behandlingstilbudet i fylket.

AIO-prosjektet skal gi plass til nytt akuttmottak og ny intensiv- og operasjonsavdeling. Etter lang tids planlegging, kamp og usikkerhet ble dette sett som sikret da forslaget til statsbudsjett for neste år ble lagt fram.

Men det er bare et tilsagn om lånegaranti.

Lån skal som kjent betales.

Styret i Helse Møre og Romsdal har tatt en helt nødvendig og klok beslutning, men slett ikke enkel. De har blitt tvunget til å ta et valg mellom to utilfredsstillende alternativ.

Her serveres det ingen gratis lunsj.

Kostnadene ved å utsette Helseplattformen treffer Helseforetakets økonomi midtskips. Er det ikke penger i kassa, kan man verken låne eller egenkapitalfinanseiere nye prosjekter.

Å si at byggetrinn to på AIO-prosjektet ved Ålesund sjukehus, der PET-skanneren som sjukehuset fikk i gave skal inn, henger i en syltynn tråd, er mildt sagt en underdrivelse.

Kostnadene ved å innføre Helseplattformen til våren, ville imidlertid også blitt store. Hvor store veit vi ikke, men det er ikke tvil om at pengene ville rent ut på vikarbruk, overtid, økt sjukefravær som følge av arbeidspress, kjøp av helsetjenester fra andre offentlige og private foretak.

I tillegg ville «produksjonen» falle og fristbruddene og ventelistene vokse.

Også dette kunne gitt økte effektiviseringskrav og utsettelse av planlagte investeringer.

Settes PET-skanneren på lager, er det selvsagt en komplett skandale.

Det er likevel ikke utsettelsen av Helseplattformen som er årsaken, men at Helseplattformen er et prosjekt som har sporet fullstendig av og brast inn i småskogen med dunder og brak.

Jobben nå blir å berge mest mulig verdier ut fra vrakrestene.

I valget mellom pest og kolera falt altså både administrerende direktør og styret ned på at hensynet til pasientenes sikkerhet måtte trumfe det økonomiske.

Men nå er det ikke Helse Møre og Romsdal som tar den endelige beslutningen.

Endelig vedtak blir tatt av styret i Helse Midt-Norge i neste uke. I prinsippet kan de lande på motsatt konklusjon. De skal ta hensyn til et større bilde enn det styret i Helse Møre og Romsdal er satt til å gjøre.

Men kommer det ikke nye, tungtveiende opplysninger på bordet i løpet av de få dagene som gjenstår, skal de jammen ha noe til mage for å trosse et enstemmig styre i Helse Møre og Romsdal.

Du kan liksom ikke lede et helseforetak og si at hensynet til pasienters liv og helse ikke skal veie tyngre enn prestisjen i et IT-prosjekt.

Jo da. Når pengemangel truer økonomisk bærekraft, så rammer det også behandlingstilbudet til pasientene. Og Helse Midt-Norge kan heller ikke trykke egne penger.

Men da gjelder det å huske på hvem som har satt oss i denne situasjonen og hvem som kan løse den. Er det Helse Midt-Norge eller de underliggende foretakene, den amerikanske IT-giganten Epic eller helseminister Ingvild Kjerkol og hennes forgjenger?

Pasientene var det i alle fall ikke.